Mønsterark

Laugsvesenet utviklet seg på 1600-tallet, og broderte tekstiler ble produsert av laugsmestere. Det ble utviklet mønsterbøker. Så tidlig som i 1804 ble det masseprodusert kataloger med korsstingsmønstre, for å nevne et eksempel. Mangfold og omfang av broderiet økte. Kunstindustrimuseene og andre fagmiljøer ga ut mønsterkataloger, hvitsøm i første omgang for å sikre kvaliteten.

Broderimønstre fra mønsterkataloger ble kopiert. En tegnet av mønstre, byttet mønstre med hverandre, mønstrene gikk i arv og broderiforretningene bidro med sine favoritter.

I første halvdel av 1900-tallet var broderier noe de fleste hadde. Broderte innredningstekstiler i hjemmene ga ikke bare et signal om en viss økonomi og status, men de fortalte også om en husmor som mestret et krevende håndarbeid. Tilvirkning og utforming av de broderte gjenstandene vitner om ressursutnytting og oppfinnsomhet. I mange hjem hang det en brettholder på veggen, og en brikke eller to lå på bord og benker. Pyntehåndkledet hadde sin funksjon, og kom det besøk ble kaffeduken lagt på bordet.

Håndarbeid har hatt stor betydning for kvinners uttrykksbehov, krativitet, - og ikke minst, for muligheten til "å skape seg sitt rom". Allerede i 1939 skrev Thyra Rehnqvist i Fredrika Bremerförbundets skriftserie: "Håndarbeid kan være den trøtte husmorens utvei til å isolerer seg, hennes strikking og broderi drar en beskyttende sirkel rundt henne. Hun nås ikke av bråk fra barna, og blir ikke berørt av husholdets daglige gjøremål som ellers. Den rytmiske bevegelsen, som hånden utfører med mange slags håndarbeid, er et utmerket underlag for tanken og inspirerer fantasien. Håndverkere er jo ofte både filosofer og kunstnere. Håndarbeidet hjelper oss til å bære både sorg og engstelse."

Mange minnes broderimønstrene til Søstrene Eides broderiforretning. Alt tyder på at den store mønstersamlingen som er forært til Trøndelag Folkemuseum, stammer fra denne butikken.