Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av museets samling i forbindelse med "Fugleholkutstillingen" fra 1977. En holk er en hekkekasse, og denne gjenstanden har ifølge giver sannsynligvis opprinnelse fra utlandet.
Andeholker festes gjerne i vegetasjonen ved vann. De ble tidligere satt ut av og brukt av både samer og fløtere for å samle egg fra både kvinand og stokkand. Eggene var gjerne et kjærkomment tilskudd i vårknipa, eller de kunne være en inntektskilde for videre salg.
Denne holken er av et delt og flettet materiale. Det er ukjent hvilket tremateriale som er brukt. Holken har en oval sylinderform, og den har en tett bunn og en åpning i den andre siden som har en diameter på 22 cm. Åpningen er rund, og den har et lite flettet "brett". Fletteteknikken som er brukt ligner på en del andre tradisjonelle fletteteknikker. Utgangspunktet for flettingen er et tremateriale i form av lange "kjepper", som deles i riktig tykkelse for å egne seg som flettemateriale. Bunnen er laget av tre delte kjepper som legges vinkelrett på tre andre delte kjepper. Yttersiden av kjeppene er lagt mot yttersiden av kurven. I bunnen av gjenstanden er krysset festet sammen. Kjeppende danner stakene for den videre flettingen, og de bøyes gradvis for å flette kurvens sider. Når kanten på kurven skal lages, vrir man kjeppene og fletter dem inn i kanten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av museets samling i forbindelse med "Fugleholkutstillingen" fra 1977. En holk er en hekkekasse, og denne gjenstanden har ifølge giver sannsynligvis opprinnelse fra utlandet.
Andeholker festes gjerne i vegetasjonen ved vann. De ble tidligere satt ut av og brukt av både samer og fløtere for å samle egg fra både kvinand og stokkand. Eggene var gjerne et kjærkomment tilskudd i vårknipa, eller de kunne være en inntektskilde for videre salg.
Denne holken er av et delt og flettet materiale. Det er ukjent hvilket tremateriale som er brukt. Holken har en oval sylinderform, og den har en tett bunn og en åpning i den andre siden som har en diameter på 22 cm. Åpningen er rund, og den har et lite flettet "brett". Fletteteknikken som er brukt ligner på en del andre tradisjonelle fletteteknikker. Utgangspunktet for flettingen er et tremateriale i form av lange "kjepper", som deles i riktig tykkelse for å egne seg som flettemateriale. Bunnen er laget av tre delte kjepper som legges vinkelrett på tre andre delte kjepper. Yttersiden av kjeppene er lagt mot yttersiden av kurven. I bunnen av gjenstanden er krysset festet sammen. Kjeppende danner stakene for den videre flettingen, og de bøyes gradvis for å flette kurvens sider. Når kanten på kurven skal lages, vrir man kjeppene og fletter dem inn i kanten.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av museets samling i forbindelse med "Fugleholkutstillingen" fra 1977. En holk er en hekkekasse, og denne gjenstanden har ifølge giver sannsynligvis opprinnelse fra utlandet.
Andeholker festes gjerne i vegetasjonen ved vann. De ble tidligere satt ut av og brukt av både samer og fløtere for å samle egg fra både kvinand og stokkand. Eggene var gjerne et kjærkomment tilskudd i vårknipa, eller de kunne være en inntektskilde for videre salg.
Denne holken er av et delt og flettet materiale. Det er ukjent hvilket tremateriale som er brukt. Holken har en oval sylinderform, og den har en tett bunn og en åpning i den andre siden som har en diameter på 22 cm. Åpningen er rund, og den har et lite flettet "brett". Fletteteknikken som er brukt ligner på en del andre tradisjonelle fletteteknikker. Utgangspunktet for flettingen er et tremateriale i form av lange "kjepper", som deles i riktig tykkelse for å egne seg som flettemateriale. Bunnen er laget av tre delte kjepper som legges vinkelrett på tre andre delte kjepper. Yttersiden av kjeppene er lagt mot yttersiden av kurven. I bunnen av gjenstanden er krysset festet sammen. Kjeppende danner stakene for den videre flettingen, og de bøyes gradvis for å flette kurvens sider. Når kanten på kurven skal lages, vrir man kjeppene og fletter dem inn i kanten.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av museets samling i forbindelse med "Fugleholkutstillingen" fra 1977. En holk er en hekkekasse, og denne gjenstanden har ifølge giver sannsynligvis opprinnelse fra utlandet.
Andeholker festes gjerne i vegetasjonen ved vann. De ble tidligere satt ut av og brukt av både samer og fløtere for å samle egg fra både kvinand og stokkand. Eggene var gjerne et kjærkomment tilskudd i vårknipa, eller de kunne være en inntektskilde for videre salg.
Denne holken er av et delt og flettet materiale. Det er ukjent hvilket tremateriale som er brukt. Holken har en oval sylinderform, og den har en tett bunn og en åpning i den andre siden som har en diameter på 22 cm. Åpningen er rund, og den har et lite flettet "brett". Fletteteknikken som er brukt ligner på en del andre tradisjonelle fletteteknikker. Utgangspunktet for flettingen er et tremateriale i form av lange "kjepper", som deles i riktig tykkelse for å egne seg som flettemateriale. Bunnen er laget av tre delte kjepper som legges vinkelrett på tre andre delte kjepper. Yttersiden av kjeppene er lagt mot yttersiden av kurven. I bunnen av gjenstanden er krysset festet sammen. Kjeppende danner stakene for den videre flettingen, og de bøyes gradvis for å flette kurvens sider. Når kanten på kurven skal lages, vrir man kjeppene og fletter dem inn i kanten.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av museets samling i forbindelse med "Fugleholkutstillingen" fra 1977. En holk er en hekkekasse, og denne gjenstanden har ifølge giver sannsynligvis opprinnelse fra utlandet.
Andeholker festes gjerne i vegetasjonen ved vann. De ble tidligere satt ut av og brukt av både samer og fløtere for å samle egg fra både kvinand og stokkand. Eggene var gjerne et kjærkomment tilskudd i vårknipa, eller de kunne være en inntektskilde for videre salg.
Denne holken er av et delt og flettet materiale. Det er ukjent hvilket tremateriale som er brukt. Holken har en oval sylinderform, og den har en tett bunn og en åpning i den andre siden som har en diameter på 22 cm. Åpningen er rund, og den har et lite flettet "brett". Fletteteknikken som er brukt ligner på en del andre tradisjonelle fletteteknikker. Utgangspunktet for flettingen er et tremateriale i form av lange "kjepper", som deles i riktig tykkelse for å egne seg som flettemateriale. Bunnen er laget av tre delte kjepper som legges vinkelrett på tre andre delte kjepper. Yttersiden av kjeppene er lagt mot yttersiden av kurven. I bunnen av gjenstanden er krysset festet sammen. Kjeppende danner stakene for den videre flettingen, og de bøyes gradvis for å flette kurvens sider. Når kanten på kurven skal lages, vrir man kjeppene og fletter dem inn i kanten.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av museets samling i forbindelse med "Fugleholkutstillingen" fra 1977. En holk er en hekkekasse, og denne gjenstanden har ifølge giver sannsynligvis opprinnelse fra utlandet.
Andeholker festes gjerne i vegetasjonen ved vann. De ble tidligere satt ut av og brukt av både samer og fløtere for å samle egg fra både kvinand og stokkand. Eggene var gjerne et kjærkomment tilskudd i vårknipa, eller de kunne være en inntektskilde for videre salg.
Denne holken er av et delt og flettet materiale. Det er ukjent hvilket tremateriale som er brukt. Holken har en oval sylinderform, og den har en tett bunn og en åpning i den andre siden som har en diameter på 22 cm. Åpningen er rund, og den har et lite flettet "brett". Fletteteknikken som er brukt ligner på en del andre tradisjonelle fletteteknikker. Utgangspunktet for flettingen er et tremateriale i form av lange "kjepper", som deles i riktig tykkelse for å egne seg som flettemateriale. Bunnen er laget av tre delte kjepper som legges vinkelrett på tre andre delte kjepper. Yttersiden av kjeppene er lagt mot yttersiden av kurven. I bunnen av gjenstanden er krysset festet sammen. Kjeppende danner stakene for den videre flettingen, og de bøyes gradvis for å flette kurvens sider. Når kanten på kurven skal lages, vrir man kjeppene og fletter dem inn i kanten.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
