Fra Altaboka 1986, "Båten på Altafjorden gjennom 6000 år", av Elin Myhre:
"[...] Nordlandsbåten er en hverdagslig bruksgjenstand som står som symbol for en hel landsdel, på dens næringsliv og folkets kløkt, handlekraft og kunstneriske skapertrang og med båtens maleriske utseende knyttet til linjeføring som minner om vikingskipene.
Nordlandsbåten - selve ryggraden i nordnorsk kystkultur, håper vi skal bli bevart for etterslekta og verdsatt som det kunstverk enhver nordlandsbåt er. Noen nordlandsbåter her i distriktet er blitt bevart og er i Alta museums eie, og det er særlig lokalhistorikerne Gunnar Iversen, Arvid Petterson og Per Rapp som har bidratt med opplysninger om disse. [...] Nordlandsbåtens eldste størrelsesangivelse gikk på antall årepar eller årer som i flertallsformen blir -æring. Fireæring (med 4 årer) er i dagligtalen blitt til færing, seksæring (med 6 årer) til seksring og åtteæring (med 8 årer) til åttring. [...] På 1700-tallet ble det vanlig med betegnelser av antall "rom". Betegnelsen kan variere fra distrikt til distrikt. [...]
[...] Nordlandsbåtene endrer seg.
Et interessant perspektiv er hvorvidt nordlandsbåter bygd i Altadistriktet fikk sin lokale utforming? Det har ikke vært mulig å finne belegg for dette, men vi må anta at det var tilfelle da hver båtbygger hadde sin formgiving av båtene. Boka "Fjordfolket i Kvænangen" inneholder en båttegning basert på oppmålinger (ca. 1930) av en gammel åttring bygd ca. 1850 av den kjente båtbyggeren Lohkkal-Issat (Isak Mathisen) på Nøklan. Bjørklund mener at tegninga gir et godt inntrykk av samenes båtbyggertradisjoner og mener antagelig den noe bakoverkrumde forstevnen i motsetning til den mer rette som ble mer vanlig seinere på 1800-tallet. Kan vi finne belegg for noe av det samme i Altaområdet? Magnhild Bjørgan nevner en annen endring som fant sted med enkelte båttyper.
Omkring 1900 kom det i bruk "Topinnere", som Klepp (Asbjørn Klepp, reg.anm. - se ref.) forklarer var fembøringer omrigget til to master - en stormast og en mesan, og stormasta fikk sneiseil i motsetning til før råseil. "Johanna" var en slik "topinner" bygd på Korsnes av brødrene Johan og Ove Olsen. En annen lokalbygd "topinner" var "Statine", antagelig bygd på Årøya. Den ble eid av Jens Thomassen, og "Statine" ble brukt i fraktfart mellom Alta, Djupvik og Hammerfest." [...]
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».