Photographer
History
-
Giverens far, Oskar Østberg, hadde ideen til barkeapparet BRA-KAR. Han utviklet apparatet i samarbeid med Den Norske Sagbladfabrikk. Den Norske Sagbladfabrikk produserte "maskinen". Oskar Østberg var ansatt ved sagbladfabrikken, først i Fredrikstad deretter på Strømmen (Sagdalen). Det var i Fredrikstad-tiden at Østberg startet utviklingen av barkemaskinen. Oskar Østberg ukependlet fra Brumunddal til Strømmen, mens familien bodde i Brummunddal. Før Oskar Østberg ble ansatt ved sagbladfarikken, arbeidet han for skogindustrigründeren Berger Langmoen i Østerdalen og Brumunddal. Sønnen, Heromd Østberg, kan fortelle at han hjalp faren med å klinke kjeder til de første barkemaskinene. Den maskinen museet har fått av sønnen Hermod, er utstyrt med barketrinser istedenfor kjede.
Sønnen Hermod kunne videre fortelle at Oskar Østberg hadde sine røtter fra Svullrya på Grue Finnskog. Der vokste Oskar opp i en søskenflokk på 12. For Oskar, som for mange andre menn i Hedmarks østlige skogbygder i mellomkrigsårene, var skogsarbeid en vanlig yrkesvei. Oskar ble påkostet skogskole på Evenstad, noe som førte til at han etter hvert kunne få annet arbeid enn manuelt skogsarbeid. Men det var erfaringene med den arbeidssomme barkinga av tømmertstokken at Oskar fikk ideen til et apparat som kunne lette denne arbeidsoperasjonen betydelig. Arbeidet med frosset, "klaka", bark var særdelses arbeidssomt. Barkinga kunne ta 40-50% av hogstarbeidet. (Se Ivar Samset, "Fra muskler til maskiner i skogen", Norsk Skogmuseum, 2008, s. 16, 17.)
Ut fra en medfølgende brosjyre til gjenstanden, der det er lagt inn presseomtaler av apparatet, ser det ut til at den ble lansert i 1960. Det var dermed i seneste laget. Utover på 1960-tallet ble tømmeret i alt større grad barket på industritomta eller med trakotrmonterte barkeanlegg i skogen eller på velteplassene. Slike anlegg var effektive og kunne takle 50 til 150 kubikkmeter tømmer om dagen. Selv om Østbergs barkeapparat var arbeidsbesparende, var det ikke grunnlag for å [....] konkurrere økonomisk med det arbeid som de traktormonterte barkemaskinene gjorde, (Se Ivar Samset, "Fra muskler til maskiner i skogen", Norsk Skogmseum, 2008, s. 99-100) Dermed var salgsmulighetene for barkeapparatet Bra-Kar i det norske markedet sterkt redusert.
Utover på 1960-tallet opphørte stadig mer av tømmerfløtingen til sagbrukene og treforedlingsindustrien som tok imot mer og mer ubarket virke. Etter hvert ble også betydelige tømmermengder fløtet ubarket i hovedvassdragene.
Aksesjon: September 8, 2017
Eierskap - Eierskap
- Giver/siste eierØstberg, Hermod
Eierskap
- Tidligere eierØstberg, Oskar
Produksjon
- Produsent (K)Den Norske Sagbladfabrikk
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- DigitaltMuseumSearch in «Den Norske Sagbladfabrikk»
Produksjon
Østberg hadde ideen til appartet og er derfor satt opp som produsent sammen med Den Norske Sagbladfabrikk.- Produsent (K)Østberg, Oskar
Fotografering: December 13, 2018
- FotografLøken, Bård (1964)sikker
Classification
References
-
- LitteraturreferanserVedlagt gjenstanden fulgte en brosjyre fra Den Norske Sagbladfabrikk. Brosjyren gjenfinnes i brevordner med vedlegg til gjenstander. Ringpermen er plassert i arkivordningsrom i kjeller .
- LitteraturreferanserSamset, Ivar, "Fra muskler til maskiner i skogen", Norsk Skogmuseum, 2008.
- ArkivreferanserSe sak 17/00464 i adminstrasjonsarkivet Public 360: takkebrev til giver.
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- IdentifierSJF.13709
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedDecember 14, 2018
- Date updatedNovember 8, 2023
- DIMU-CODE021028006256
- UUID3e3f7e18-7674-4e1e-adda-f0c280d04533
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».