• Syv stk. håndteiner med svinghjul i replika. 
Ordet tein, på dansk, svensk og i riksmål også i formen ten, betyr opprinnelig «liten pinne», «stikke», «kvist», «stengel» eller «planteskudd». Rokker var i norrønt navnet på kjeppen der ulla ble festet, seinere også kalt spinnekjepp eller rokkehode, og snella navn på spinnhjulet, trinsa eller spolen. Håndteiner kunne også kalles håndrokk og håndsnelle.
En håndtein er en kort trepinne eller -stav som i en av endene eller midt på er utstyrt med en rund skive som fungerer som et svinghjul. Svinghjulet på teinene kan ha forskjellig form, noen er høyt hvelvet midt på, mens andre ligner flate skiver. Svinghjulet kan sitte ovenfor eller nedenfor midten av teinen. I Norden sitter den ofte midt på. Hjulet blir også omtalt som spinnehjul eller håndteinsnelle. Svingskiven kan være laget av stein (for eksempel kleberstein), metall, bein eller tre. Fibermaterialet som skal spinnes, festes i toppen av pinnen i en lite krok eller hakk og håndteinen henger i fibrene som skal spinnes. Håndteinen settes i rotasjon med fingrene slik at fibrene tvinnes til en trådlengde. Ved hver dreining tilføres garnet sno, og svingskiven gir teinen tyngde slik at rotasjonen fortsetter når den er satt igang. Når garnet har fått tilstrekkelig sno, vikles det opp på teinen.
Fibrene eller materialet som skal spinnes ved hjelp av en håndtein, kan være naturmaterialer som stry, ull, lin og bomull, eller moderne kunstfibre. Spinnmaterialet blir ofte vinklet om eller festet med et bånd til en annen tilskåret kjepp, kalt rokk, håndrokk eller rokkehode, men ikke alltid. Rokken holdes i den andre hånden, under armen eller stikkes i beltet til den som spinner. 
Å lage tråd, tekstil og tøy var veldig tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon med spinnemaskiner, veverier og klesfabrikker ble vanlig. Da hjulrokken gradvis erstattet håndteinene, lettet det spinnearbeidet betraktelig. De første hjulrokkene, såkalte skottrokker, kom fra orienten til Europa under middelalderen. Den mer effektive vingerokken ble utviklet i Nord-Italia og Tyskland sist på 1400-tallet. Den kom til byene i Norge på slutten av 1500-tallet, men ble vanlig først ut på 1700-tallet. Håndteiner var likevel i bruk til langt ut på 1800-tallet De var billige, enkle å bruke og ta med seg, og de ga mer utstrukket og mykere garn. Samene brukte håndtein, snaldu, fram til annen verdenskrig. På Vestlandet benyttet kvinner håndtein til å spinne renningstråd i vevnader helt opp til 1900-tallet. Se ellers "Litteraturreferanse" for mer utførlig beskrivelse.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Tein

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to