about1 lengde vevd klede med stribet mønster, for dynetrekk til underdyne, dvs. madrass.. 1 av 3 kleder med likt stoff, veving og mønster med brede, vertikale striper i blått.
Vevd trekk til pute og underdyne (madrass) kalles for bolster. Pute- og dynetrekket ble fyllt med fjer eller "røyle". Hønefjer ble plukket og gemt bort. Når fjerne skulle brukes, ble de varmet opp, slik utøyet som ev. var på dem ble drept. "Røyle" er dyrehår man fikk når f.eks. kuen ble "striglet". Hårene ble vasket før bruk. Ellers brukte man det man kom over til fyll, garnrester o.l. Bolstrene ble ikke vasket.
Historisk har ull og lin vært de vanligste materialene i laken.
Ifølge Eilert Sundt var laken ikke i daglig bruk blant vanlige folk. De som eide et laken, kunne legge det på til pynt om dagen og ta det av om natten for ikke å slite på det. Laken til julaften er en gammel skikk, og laken ble også brukt i finere senger til gjester.
Tekstilene i sengen endret seg i århundret fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Laken erstatter kvitilen, og dynetrekk erstatter overlaken, samtidig som laken mister sin funksjon som en statustekstil. Det ble langsomt mindre ull i sengen og mer lin og etter hvert bomull.
Overgangen fra ullteppet til laken og overlaken, eller laken og dynetrekk, var ikke fullstendig gjennomført på den norske landsbygda på 1950-tallet, mange sov på og under ulltepper og da særlig om vinteren. I dag er laken i bomull en selvsagt ting i alle senger.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».