UNDERSTAKK. I dag brukes understakk i kraftig bomull til bunadene, gjerne sydd med rynkekappe nederst. Gamle understakker var like gjerne i ull som en kunne produsere sjøl, eller halvull, og dessuten var de varmere enn bomullsstakkene.
SKJØRT. På slutten av 1800-tallet ble det økt fokus på de helsemessige problemene med de tunge og fotside skjørtene kvinner gikk med, og ulike reformdrakter ble utarbeidet. De store forandringene for kvinners påkledning kom imidlertid ikke før i årene etter første verdenskrig med moteskapere som Paul Poiret, Coco Chanel og Elsa Schiaparelli.
Fra og med første verdenskrig ble skjørtenes lengde et viktig spørsmål innen motedrakten. Kvinnene gikk ut i et annet type arbeidsliv enn før, og de fikk dermed behov for mer hensiktsmessige klær, blant annet med kortere skjørt.
Skjørtene ble knekorte i annen halvdel av 1920-årene, men den korte moten forsvant i 1930-årene. Skjørtene ble lengre, livlinjen kom på plass, og klesplaggene fulgte kroppens linjer. Mot slutten av tiåret ble skjørtene igjen kortere og skuldrene brede. I tillegg ble det på moten å bruke vide bukser, og påkledningen ble sterkt preget av andre verdenskrig og en allmenn vareknapphet.
Skjørt ble på 1930-tallet ble kuttet lavere på ryggen enn foran, og ble laget for å klemme inn taljen på kvinnen. Lengden gikk til rundt midt på leggen.
KJOLE. Kjole er et klesplagg for kvinner med liv og skjørt i ett. I likhet med flere andre av plaggene vi bruker i dag er kjolen en videreføring av eldre tiders klesplagg, som vikledrakt og serk. Fram til rundt år 1900 var mange kjoler todelt med skjørt og overdel, men etter det har uttrykket bare blitt brukt om plagg som dekker over- og underkrop.
BUNAD - FOLKEDRAKT.
Oppløsningsprosessen innen folkedrakt-tradisjonen tok til rundt 1850 og er ennå ikke avsluttet. I enkelte områder som Hallingdal, Setesdal og Flesberg i Numedal har tradisjonene holdt seg inn på 1900-tallet. Omtrent samtidig med at folkedraktene begynte å gå av bruk, oppstod bunadbevegelsen. Folkedraktenes høytidsdrakt blir brukt som festdrakt i og utenfor kirken. Dagens bunad kan være siste ledd i utviklingen av en tradisjonell folkedrakt
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».