Sjøstøvler eller røyserta
Tresåle
Naglet sammen i ytterkant. Sømmen er delvis i oppløsning
Ytterkant på venstre støvel er skåret av. Ukjent av hvilken årsak
Slitt
Sjøstøvlar av lêr var vanleg før støvlar kom i bruk mellom bøndene. Fiskarane tok dei i bruk på 1700-talet
Røysertar rakk så vidt opp for kneet. Bak var dei noko lågare. I bakkant var det ei hempe som ein tok tak i når støvelen skulle dragast på. Ho kom og til nytte når støvlane skulle hengast til tørk. Namnet røysert fekk støvelen fordi han stod sjølv, stod opprøyst.
Stundom hadde sjøstøvlane trebotn. Dei var varmare enn støvlar med lêrsole og vart gjerne brukte på ishavet. Dei egna seg best ombord i fartøy. Støvellêret vart spikra til solen med jarnspikar.
Det var vanleg at fiskaren laga sjøstøvlane sine sjølve.
Dei ferdige støvlane måtte godt smørjast med smurning kokt av tran, smelta talg og tjøre. Stundom vart det slege varm tjøre i støvlane. Etterpå kunne ei tjukk ullstrømpe plasserast innvendig. Ho festa seg i tjøra. Dette gjorde støvlane ekstra varme. Det vart og brukt sennegras og halm i sjøstøvlane for å gjere dei varme.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».