Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea