En sol skinner på en høyde og en reklametekst for Frognerseteren hovedrestaurant. Bokstaven F er i drakestil.
1865 kjøpte konsul og bankier Thomas Heftye landområdet rundt det vi kjenner som Frognerseteren.
Den gang var stedet en seter som lå under Frogner Hovedgård, derav navnet. I 1889 kjøpte Kristiania Kommune stedet av Heftyes enke. Kommunen satt straks i gang å bygge deler av det som er dagens Frognerseter. I 1891 sto det som er den eldste delen av huset ferdig. Huset er tegnet av arkitekt Holm Munthe og er holdt i den tidstypiske dragestilen. Stedet har alltid vært drevet som kafé/restaurant uten overnatting. Etter åpningen av Holmenkollbanen i 1915, har tilstrømningen til Frognerseteren vært jevnt stigende og besøket i dag er upåklagelig. Bygningen har frem til 2003 vært i Oslo kommunes eie, da eiendommen ble kjøpt av Tandberg Eiendom. Det har vært forskjellige leietakere inne på driftssiden.
Photo:
Museene i Akershus
En sol skinner på en høyde og en reklametekst for Frognerseteren hovedrestaurant. Bokstaven F er i drakestil.
1865 kjøpte konsul og bankier Thomas Heftye landområdet rundt det vi kjenner som Frognerseteren.
Den gang var stedet en seter som lå under Frogner Hovedgård, derav navnet. I 1889 kjøpte Kristiania Kommune stedet av Heftyes enke. Kommunen satt straks i gang å bygge deler av det som er dagens Frognerseter. I 1891 sto det som er den eldste delen av huset ferdig. Huset er tegnet av arkitekt Holm Munthe og er holdt i den tidstypiske dragestilen. Stedet har alltid vært drevet som kafé/restaurant uten overnatting. Etter åpningen av Holmenkollbanen i 1915, har tilstrømningen til Frognerseteren vært jevnt stigende og besøket i dag er upåklagelig. Bygningen har frem til 2003 vært i Oslo kommunes eie, da eiendommen ble kjøpt av Tandberg Eiendom. Det har vært forskjellige leietakere inne på driftssiden.
Photo:
Museene i Akershus