Part of exhibition
History
-
Barberspeilet har tilhørt Knud Ibsen, faren til Henrik Ibsen. Knud Ibsen levde fra 1797 til 1877. Han vokste opp på lystgården Rising i Gjerpen, fikk fartstid til sjøs som tømmermann før han etablerte seg med forretninger i Stockmanngården i 1825. Giftet seg samme år med Marichen (født Altenburg), og overtok i 1830 hustruens barndomshjem og hele handelshuset etter svigerfaren, blant mye annet et brennevinsbrenneri. På grunn av mye gjeld og tung beskatning av brenneriet, gikk forretningene over styr i 1834. I 1835 flytter familien til lystgården Venstøp for å bo der året rundt. Knud Ibsen arbeider som advokatfullmektig frem til 1843, da Venstøp havner på tvangsauksjon. I desember flytter familien inn i Snipetorpgata 27, som Knud Ibsens yngste halvbror stiller til disposisjon for familien. Omtrent samtidig starter Knud Ibsen opp igjen som forretningsmann. Han megler korn og tømmer, og selger skipsplasser til emigrerende bønder fra et kontor på Mudringen i Skien. I flere år på 1840-tallet er forretningene meget innbringende, men krisen i korn og tømmerhandelen etter revolusjonsåret 1849 blir et hardt slag for Knud Ibsen. I 1857 blir han registrert som fattig i ligningsprotokollen. Hans rike halvbrødre fra Paus-slekten støtter han med bosted, livsopphold og tjenerskap. Rundt 1866 har hans kone, Marichen flere ganger blitt rammet av slag, og hun flytter inn til datteren, Hedvig Stousland (født Ibsen). Da flyttet også Knud Ibsen fra huset på Snipetorp. Knud Ibsen bodde på tilsammen fem hybler de siste tolv årene av sitt liv. Da han døde i 1877 hadde han levd på almisser fra sine halvbrødre i drøye 20 år. Likefullt identifiserte han seg med patrisierkulturen helt til det siste, og var opptatt av å bevare et distingvert ytre. Barberspeilet var et nyttig verktøy for å få til det. Knud Ibsen lignet på sin sønn, Henrik, men hadde betydelig mindre skinnskjegg.
Anna Stousland, som overdro gjenstanden til museets samlinger, fikk et nært forhold til onkelen Henrik Ibsen etter at de møttes på Grand høsten 1891. I Telemark Museums håndskriftsamling ligger Annas dagbok, som Henrik Ibsen skrev en hilsen i under dette besøket. Dagboken har nummer TGM-BM.1949-50:026/TGM-HD.1949. Museet har også et brev fra Henrik Ibsen til Anna datert 11.8.1900, og signert «Din ´Solgud´». Du finner mer informasjon om Henrik Ibsen og niesen i boken Familien Ibsen av konservator Jørgen Haave ved Telemark Museum. Boken kom ut på Museumsforlaget i 2017. Møtet mellom Anna Stousland og onkelen Henrik Ibsen er omtalt på side 253, Solgud-brevet er gjengitt i faksimile på side 270.
Aksesjon: 1921 (Protokoll)
Classification
References
-
- LitteraturreferanseHaave, Jørgen. Familien Ibsen. Museumsforlaget, Trondheim 2017. Knud Ibsen er omtalt på sidene 40-42, 50-53, 70-77, 96-99, 113-114, 137-140, 154-155, 189-192, 205-207, 210-217
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- IdentifierTGM-BM.1921-22:010
- Part of collectionTelemark Museum
- Owner of collectionTelemark Museum
- InstitutionTelemark Museum
- Date publishedOctober 4, 2018
- Date updatedJune 22, 2022
- DIMU-CODE021027929866
- UUID638f6865-ab10-4203-a8c4-3c20f1977ab1
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».