Chevrolet lastebil produsert av Chevrolet Motors i USA i 1936. Første gang registrert i Norge i 1936.
Nyregistrert (ny identitet) på siste eier Tom Karl Ellefsen den 06.05.1998 med kjennemerke Z-6701. Fra understellsregisteret har vi fått vite at bilen også har gått på kjennemerke Z-13231. Eierhistorikken finnes det ikke dokumenter på hos Statens vegvesen, så derfor fikk bilen ny identitet.
Overtatt av Norsk vegmuseum den 12.09.2018.
Her følger historien om Chevrolet lastebil (NVM 00-G-02575) og Isachsen henger (NVM 00-G-02476). Historien er lagd etter intervju med Tom Karl Ellefsen.
Historien er sakset fra Anlegg & Transport nr. 3-2000: (noe redigert ved Norsk vegmuseum),
Tom Ellefsen kjøpte bilen og tilhengeren av brukthandler John Rømyr i Porsgrunn høsten 1997.
Bilen (1 1/2 tonn) ble kjøpt ny i 1936 hos Sandefjord Bilcentral A/S av faren og onkelen til Nils Gallis, Brødrene drev bl.a. meieri og ysteri i Kodal i Vestfold. Nils Gallis har fortalt at førerhuset ble bygget i Larvik, selger Tom har ikke funnet ut mer om det. Men tømmerutstyret kommer fra Isachsen og det vet Tom mye om.
Bilen gikk som flatvogn et par år med kjennemerke Z-6701, før den ble bygget opp som tømmerbil for saga som familien Gallis også eide. Her kjørte den i 20 år dekksplanker og andre materialer til hvalbåtene som lå i Sandefjord. Så ble den lagret på gården i 30 år før den skiftet eier noen ganger og havnet hos en brukthandler i Skien, hvor Tom kom over den.
Utstyret består av en enakslet henger med Isachsen tvangsstyrt aksel, entromlet vinsj og lasteapparat. Kraftuttak, vinsj og lasteapparat ble ettermontert midt på 1950 tallet. Tom har vært i kontakt med Odd Pedersen som begynte hos Ludvik Isachsen i 1936 og har god hukommelse. Odd fortalte at når de bygget hengere, laget de nav som passet felgene på bilen. Hengerbremser var det ikke snakk om på den tiden. Det hendte bilen gikk med langt gods, men på grunn av tvangsstyringen kunne en ikke bare forlenge draget som på en annen henger, men måtte bygge på bakover, Et slikt byggesett er Tom på jakt etter.
Da Tom kontaktet tidligere eier Nils Gallis for å høre bilens historie, kunne han fortelle at han ikke bare hadde vokst opp, men også "kjørt opp" med denne bilen. Det var ikke bare frosten som fikk motorblokkene til å revne på den tiden. Skikkelig frostvæske var ikke i bruk, så vintertid ble vannet tappet når dagen var omme. For å lette starten neste dag, fylte en ofte på varmt vann. En morgen midt på 1950-tallet var enten vannet for varmt eller nattekulda for streng, for blokka sprakk med en fæl kostbar lyd. Motoren ble skiftet og har siden gått 5000 mil.
I en bisetning sa brukthandleren at hengeren som ble kjøpt til bilen i 1937, stod nede på jordet. Denne kunne jeg får hvis jeg lovet å ta vare på greiene. Brukthandleren gleder seg til å se bilen pusset opp, men det vil nok ta sin tid for Anni Lissi (kona til Tom) og jeg synes den er fin som den er. Da vi overtok bilen slang dørene og det knirket overalt. For å få kurert dette skiftet jeg det råtne treverket som var ramme for platene i hytta. Det var en stor jobb men resultatet ble bra uten at det synes at det er gjort noe med bilen.
Hengeren sporer fint og er super å rygge med. Selv om den har stått ute i årevis, har jeg bare sandblåst og grunnet den. Jeg ga forresten hjullagrene en omgang med nytt fett sist sommer. Kingbolter, ledd og andre slitedeler er tipp topp. Krav til lysutstyret i 1936 var omtrent som til bremser, en rød lykt med skiltlys midt bak var tilstrekkelig. Odd Pedersen gav meg en Fordlykt tilsvarende den han mente hadde sittet på semien min. Den monterer vi ved festlige anledninger. Ekvipasjen står med tre kjettinger på denne årstiden og er ute av og til for å glede eiere og veifarende i Grenlandsområdet. Nå har jeg forresten bygget et kapell i grønn kanvas, slik at vi får et sted å overnatte når vi skal på langtur til sommeren avslutter Tom Ellefsen blidt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».