Kvern

Om kvernstein:

Kvernstein ble brukt i kverner. Det dreide seg om håndkverner eller bekkekverner, der drivkraften var henholdsvis menneskelig muskelkraft eller vannkraft. Kvernsteinene var av ulik størrelse, men prinsippet kvernene virket på var den samme. Det viktige bruksområdet til både håndkvern og bekkekvern var å male korn til mel. Ei kvern besto av to steiner, understeinen lå stille og oversteinen ble dreid rundt. Kverna ble formet slik at korn kunne fylles på i midten, og mel ble samlet opp rundt ytterkanten.

(Wikipedia)

I tidleg jarnalder blei skubbekverna gradvis avløyst av dreiekverna. Dette var eit samanhøyrande par av to tilhogne kvernsteinar med rundt omriss, der ein overstein (lauparen) blei dreia med handkraft over ein understein (liggaren) som låg i ro.

Ved slutten av vikingtida eller byrjinga av mellomalderen begynte vi å ta i bruk vasskverna, der oversteinen blei driven med vasskraft frå ein bekk. Mens dei gamle dreiekvernene måtte vere små for å kunne dreiast med handkraft, hadde vasskverna nok kraft til å handtere større steinar som roterte med større fart, slik at kornmalinga blei mykje meir effektiv.

Starten på slutten for naturlege kvernsteinar kom med den industrielle valsemølleteknologien, som blei teken i bruk rundt 1880 saman med meir bruk av støypte steinar. Og omkring 1910 var det så godt som slutt på kvernsteinsbrytinga i Noreg.

(www.kvernstein.no)

Aksesjon: 1920 - 1974