Støpt hjertesprette med dingel. Toppstykket er gjennombrutt og har to s-formede ranker på sidene. "Hjertegrinda" er delt i tre kammer og har fem løkkehull til dingelet på utsida. Bunnplata har risset plantedekor. Dingelet består av forskjellig sammensatte deler. Øverst på hver side er det et gjennombrutt blomsterklokkemotiv med ... Støpt hjertesprette med dingel. Toppstykket er gjennombrutt og har to s-formede ranker på sidene. "Hjertegrinda" er delt i tre kammer og har fem løkkehull til dingelet på utsida. Bunnplata har risset plantedekor. Dingelet består av forskjellig sammensatte deler. Øverst på hver side er det et gjennombrutt blomsterklokkemotiv med et flatt korndingel ytterst. Nederst på hver side er dingelet satt sammen av tre hoveddeler: to ringer med løvefigur og en lilje ytterst. Ringene har påsatt dingel ytterst. Fra hjertespissen henger det en gjennombrutt strekdekorert plate med et "korn" i enden. Det er ei nål med bøyle på baksida. Ingen synlige stempler.
Sølja er del av Sigrid Undsets sølvsamling gitt til museet i 1949. Det er presisert i hovedkatalogen IX at gaven er nevnt i Sigrid Undsets testamente, men at hun kom med den selv på Anders Sandvigs fødelsdag den 11. mai 1949. Samlingen av norsk bondesølv har nummer SS-14277 - 14411. Det er hovedsaklig smykker.
Historikken til hvert enkelt smykke er stort sett ukjent. Vi har funnet sju kvitteringer fra antikvitetsforretninger i Lillehammer og Oslo, men det er ikke presisert hvilke smykker det dreier seg om. Kvitteringene er datert fra 1924 til 1929.
Hjertespretter og hjertesøljer kan i Norge spores tilbake til 1600-tallet. Hjertesølja har vært i bruk over hele landet, men har enkelte steder vært mer populær. De små hjertesprettene er som regel støpt og har enten krone eller to motstilte fugler øverst, av og til med et brennende hjerte mellom dem. Både hjerteformen og de to fuglene var kjærlighetssymboler og ble trolig brukt som kjærestegaver. Hjertesprettene er også ofte i filigran. Kongemonogrammer forekommer som dekorativt ledd.
Hjertesprettene var populære i borgerlige miljø både her i Norge og i utlandet på 1700-tallet. På 1800-tallet ble en spesiell type med stort toppstykke vanlig på Sørlandet, laget av lokale gullsmeder. Bergensgullsmeder laget en lignende type for avsetning på Vestlandet. Begge disse typene hadde ofte vedheng, de sørlandske i form av kolossale forgylte skåler. På 1700-talllet ble hjertesølja med vedheng den karakteristiske sølja for flatbygdene på Østlandet, i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Sør-Trøndelag. (Litt. Jorunn Fossberg)
Sølja ligner den som er avbildet i Rikard Berge: Norskt Bondesylv, pl.LXX 1. Den er fra Trøndelag.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».