aboutBursprette med bred. svakt buet ring, som er kantet med pålagte tvinnetrådsbånd ytterst og rundt tornhullet. Tornen har en skravert sikksakkmønster og utenpå dette v-formet strekdekor.
Sølja er del av Sigrid Undsets sølvsamling gitt til museet i 1949. Det er presisert i hovedkatalogen IX at gaven er nevnt i Sigrid Undsets testamente, men at hun kom med den selv på Anders Sandvigs fødelsdag den 11. mai 1949. Samlingen av norsk bondesølv har nummer SS-14277 - 14411. Det er hovedsaklig smykker.
Historikken til hvert enkelt smykke er stort sett ukjent. Vi har funnet sju kvitteringer fra antikvitetsforretninger i Lillehammer og Oslo, men det er ikke presisert hvilke smykker det dreier seg om. Kvitteringene er datert fra 1924 til 1929.
Spretter eller skjorteringer er den enkleste og vanligste formen for søljer. De ble brukt av både menn, kvinner og barn. Skjorteringen er en direkte etterkommer etter vikingtidens ringspenner. De lokale betegnelsene har vekslet med formen. Den brede ringen kalles enkelte steder bursring eller bursprette, ringen med utvekster knuppering, ringen med filigran krusesprette og ringen med to torner krosstornring.
Bursringer var spesielt populære på vestlandet og nordenfjells. De ble også brukt i Sverige, Finland, Tyskland og Skottland. I løpet av 1800-tallet ble det i enkelte distrikt i Norge og Sverige populært med vedheng. Krosstornringer ble helst brukt av menn. De var mest utbredt i Valdres, Hallingdal, Sigdal og enkelte steder i Gudbrandsdalen og Telemark.
Sølja er stemplet T H.
Produksjon
Ukjent produsent
Monogram, initialer, våpenskjold, navn i innskrifT H
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».