Trådringsølje av forgylt metall. Tornringen består av en liten sprette lik den avbildet i Rikard Berge: Norskt Bondesylv, pl XLV 5. Den har åtte parvis motstående knupper. Bunnplata har ti radiære stolper som er smale på midten og tungeformet i hver ende. På annenhver stolpe er den innerste tungen lengre enn på de mellomliggende... Trådringsølje av forgylt metall. Tornringen består av en liten sprette lik den avbildet i Rikard Berge: Norskt Bondesylv, pl XLV 5. Den har åtte parvis motstående knupper. Bunnplata har ti radiære stolper som er smale på midten og tungeformet i hver ende. På annenhver stolpe er den innerste tungen lengre enn på de mellomliggende og på denne del som er bøyd opp er torningen/spretten festet. Alle stolpene har to kruser der den innerste er perlekruse. På den ytterste krusen er perlen erstattet med en løkke som tjener som ringfeste. På hver av de korte stolpene er det festet en ringbærende løkke utenfor perlekrusen. Det blir altså to konsentriske ringkranser. Den ytterste kransen har ti ringer mens den innerste har fem. Alle ringene er laget av tvinnetråd. Mellom stolpene er det hull i bunnplata, og over hvert hull er det påsatt en fem-tunget trådbole/rosett holdt sammen med en knupp på midten. Trådene er lagt i kringleform. Rundt trådknappene er det et utydelig flettetrådsmønster. De lange stolpene har to flate glatte knapper der den ytterste har vifteformet avtrykk. De korte stolpene har også sistnevnte dekorelement. Tornen er glatt.
Sølja er del av Sigrid Undsets sølvsamling gitt til museet i 1949. Det er presisert i hovedkatalogen IX at gaven er nevnt i Sigrid Undsets testamente, men at hun kom med den selv på Anders Sandvigs fødelsdag den 11. mai 1949. Samlingen av norsk bondesølv har nummer SS-14277 - 14411. Det er hovedsaklig smykker.
Historikken til hvert enkelt smykke er stort sett ukjent. Vi har funnet sju kvitteringer fra antikvitetsforretninger i Lillehammer og Oslo, men det er ikke presisert hvilke smykker det dreier seg om. Kvitteringene er datert fra 1924 til 1929.
Skåleringsøljer var mest brukt i Valdres og Hallingdal, mens trådringsøljer hadde større utbredelse fra Gudbrandsdal til Setesdal. Bruk av ringer på søljene knyttes ofte til tro og kan spores tilbake til hedensk prydkunst.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».