Taggesølje i sølv med plan bunnplate. Tornringen har skruetrådsmønster, mens gjorden har rørtrådsmønster. Seks buesegment er stilt i rosettform og danner midtfeltet. Buene har vekselvis større og mindre tagger som står loddrett på bunnplaten. Inn mot midten danner hvert segment et trekløverhull. En konsentrisk taggering er fest... Taggesølje i sølv med plan bunnplate. Tornringen har skruetrådsmønster, mens gjorden har rørtrådsmønster. Seks buesegment er stilt i rosettform og danner midtfeltet. Buene har vekselvis større og mindre tagger som står loddrett på bunnplaten. Inn mot midten danner hvert segment et trekløverhull. En konsentrisk taggering er festet til tornringen. Tornen har v-formet strekdekor bundet til ei langsgående linje. Ingen synlige stempel.
Sølja er del av Sigrid Undsets sølvsamling gitt til museet i 1949. Det er presisert i hovedkatalogen IX at gaven er nevnt i Sigrid Undsets testamente, men at hun kom med den selv på Anders Sandvigs fødelsdag den 11. mai 1949. Samlingen av norsk bondesølv har nummer SS-14277 - 14411. Det er hovedsaklig smykker.
Historikken til hvert enkelt smykke er stort sett ukjent. Vi har funnet sju kvitteringer fra antikvitetsforretninger i Lillehammer og Oslo, men det er ikke presisert hvilke smykker det dreier seg om. Kvitteringene er datert fra 1924 til 1929.
Taggesølja eller horvesølja (Ryfylke) er en avart av slangesølja.Taggesøljer er omtalt i skrifter fra rundt 1700 både i Setesdal og Telemark. Den er støpt og besatt med små framspringende tinner, tagger eller topper. Det har kanskje sammenheng med 1500-tallets forkjærlighet for sterkt plastisk formet dekor, som kunne bli til hele "tårn" i enkelte tilfeller.
Sølja ligner den som er avbildet i Rikard Berge: Norskt Bondesylv, pl LVII 3. Den er fra Telemark.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».