History
-
Ole Boger ble født 22. januar 1865 på Skredderplassen, eller Skredder-stua, under Boger i Vinger. Faren var Gudbrand Olsen Kalbakken (1821–1898), og moren var Berte Isaksdatter Boger (1824-1914). Etter hvert bygde foreldrene hus i Bogerkroken og flyttet dit. Ole var den yngste av tre søsken. Han giftet seg aldri og ble boende hjemme i Bogerkroken med foreldrene.
Ole Boger sognet til Øiset skolekrets. I skoleprotokollen står det at han er «opptaget i skole i 1876». Da var han elleve år, så det er mulig at en annen protokoll kunne fortelle om tidligere skolegang. Han har fått anførselen «hører dårlig». Kanskje kan dette være forklaringen på en eventuell sein skolestart? Noen utdanning utover folkeskole har han trolig ikke fått; det var forbeholdt de velstående eller spesielt skoleflinke.
Etter at moren døde i 1914, fikk Ole Boger arbeid og bopel på Kongsvinger festning. Han fungerte som oppsynsmann med ansvar for å heise og fire flagget, betjene festningsportene og ringe med festningsklokka på bestemte tidspunkter utover dagen.Han bodde i perioden fram til 1940 i Corps de Garde, bygningen som vi kjenner som Ytre vakt, som også ble kalt Bogerstua. Da krigen kom, måtte han flytte fra festningen og til sin niese, som bodde på Galgebakken. Her bodde han til sin død 20. januar 1949.
Ole Boger daterte sjelden arbeidene sine, så det er ikke så enkelt å følge hans tekniske og kunstneriske utvikling. Han fikk gode vilkår for sitt arbeid i vaktstua på festningen, og ikke minst fikk han god kontakt med snekkerfamilien Skyrud – Anton, Mentz og Ole. De var alle snekker- og møbelinteresserte og etablerte etter hvert snekkerverksted og møbelutsalg i Storgata. Ole Bogers etterlatte arbeider viser at han fant motivene sine i dagliglivet, i naturen og i eventyrene. I tillegg finner vi så vel klassiske som bibelske motiver og scener.
Ole Boger etterlot seg et testamente. I siste versjon (1947) bestemmer han: «at alt hvad jeg måtte etterlate meg av min samling av utskårne arbeider i tre, metall og ben ved min død udelt skal tilfalle det vordende Solør-Odal museum». og tilføyer: «… inntil det vordende Solør-Odal blir oprettet skal de samlinger som er nevnt i testament opbevares og bestyres av Kongsvinger kommune v/ordføreren eller den han bemyndiger».
En del av gjenstandene har befunnet seg hos Kongsvinger kommune, mens de fleste mindre gjenstandene har vært utstilt på Kongsvinger festning. Gjenstandene ble overført til Kongsvinger museum i 2014 og 2015.
Sommerutstillingen på Kongsvinger museum Gyldenborg i 2015 het "Ole Boger - en kunstner i tre" og viste arbeider av Boger.
Ole Boger ble beskrevet som et naturtalent. Hans tallrike treskulpturer viser folkelivet i distriktet, men er også ofte inspirert av antikke og bibelske motiver.
Ole Boger arbeidet hovedsakelig i tre, men har også etterlatt seg noen arbeider i annet materiale, metall, bein og stein. Av steinarbeider kjenner vi til et relieff i svart granitt, opprinnelig utformet til åpningen av Kongsvinger Pleiehjem i 1940. Dette er nå plassert ved hovedinngangen på Holt bofellesskap.
Produksjon: 1914 - 1949 (Antatt virksom som kunstner)
- Kunstner (B, F, KI)Boger, Ole (1865 - 1949)sikker
- History
Ole Boger ble født 22. januar 1865 på Skredderplassen, eller Skredder-stua, under Boger i Vinger. Faren var Gudbrand Olsen Kalbakken (1821–1898), og moren var Berte Isaksdatter Boger (1824-1914). Etter hvert bygde foreldrene hus i Bogerkroken og flyttet dit. Ole var den yngste av tre søsken. Han giftet seg aldri og ble boende hjemme i Bogerkroken med foreldrene.
Ole Boger sognet til Øiset skolekrets. I skoleprotokollen står det at han er «opptaget i skole i 1876». Da var han elleve år, så det er mulig at en annen protokoll kunne fortelle om tidligere skolegang. Han har fått anførselen «hører dårlig». Kanskje kan dette være forklaringen på en eventuell sein skolestart? Noen utdanning utover folkeskole har han trolig ikke fått; det var forbeholdt de velstående eller spesielt skoleflinke.
Etter at moren døde i 1914, fikk Ole Boger arbeid og bopel på Kongsvinger festning. Han fungerte som oppsynsmann med ansvar for å heise og fire flagget, betjene festningsportene og ringe med festningsklokka på bestemte tidspunkter utover dagen.
Han bodde i perioden fram til 1940 i Corps de Garde, bygningen som vi kjenner som Ytre vakt, som også ble kalt Bogerstua. Da krigen kom, måtte han flytte fra festningen og til sin niese, som bodde på Galgebakken. Her bodde han til sin død 20. januar 1949.
Ole Boger daterte sjelden arbeidene sine, så det er ikke så enkelt å følge hans tekniske og kunstneriske utvikling. Han fikk gode vilkår for sitt arbeid i vaktstua på festningen, og ikke minst fikk han god kontakt med snekkerfamilien Skyrud – Anton, Mentz og Ole. De var alle snekker- og møbelinteresserte og etablerte etter hvert snekkerverksted og møbelutsalg i Storgata. Ole Bogers etterlatte arbeider viser at han fant motivene sine i dagliglivet, i naturen og i eventyrene. I tillegg finner vi så vel klassiske som bibelske motiver og scener.
Ole Boger etterlot seg et testamente. I siste versjon (1947) bestemmer han:
«at alt hvad jeg måtte etterlate meg av min samling av utskårne arbeider i tre, metall og ben ved min død udelt skal tilfalle det vordende Solør-Odal museum».
og tilføyer: «… inntil det vordende Solør-Odal blir oprettet skal de samlinger som er nevnt i testament opbevares og bestyres av Kongsvinger kommune v/ordføreren eller den han bemyndiger».
En del av gjenstandene har befunnet seg hos Kongsvinger kommune, mens de fleste mindre gjenstandene har vært utstilt på Kongsvinger festning. Gjenstandene ble overført til Kongsvinger museum i 2014 og 2015.
Sommerutstillingen på Kongsvinger museum Gyldenborg i 2015 het "Ole Boger - en kunstner i tre" og viste arbeider av Boger.Ole Boger ble beskrevet som et naturtalent. Hans tallrike treskulpturer viser folkelivet i distriktet, men er også ofte inspirert av antikke og bibelske motiver.
Ole Boger arbeidet hovedsakelig i tre, men har også etterlatt seg noen arbeider i annet materiale, metall, bein og stein. Av steinarbeider kjenner vi til et relieff i svart granitt, opprinnelig utformet til åpningen av Kongsvinger Pleiehjem i 1940. Dette er nå plassert ved hovedinngangen på Holt bofellesskap. - ProfessionKunstner Oppsynsmann
- GenderMann
- NationalityNorsk
- DigitaltMuseumSearch in «Boger, Ole»
- History
Aksesjon: 2014 (aksesjon mottatt)
Classification
-
- Begravelse (Outline)OU 764
License information
- License Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Metadata
- IdentifierKMK.08064
- Part of collectionAnno Kongsvinger museum
- Owner of collectionStiftelsen Kvinnemuseet – Kongsvinger museum
- InstitutionAnno Kongsvinger Museum
- Date publishedMarch 10, 2018
- Date updatedApril 12, 2023
- DIMU-CODE021027677673
- UUIDeabcdee1-ae82-42cb-95bb-28646fae85f5
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».