Norge innførte Lefaucheux-revolvere på 1860-tallet. Den største anskaffelsen skjedde i 1864. Ikke mange år etter startet prøver for å finne en bedre og mer moderne revolver, med enhetspatroner, og ikke stifttenning. To prøverevolvere i kal 9 mm ble mottatt fra Nagant sent i 1880, en enkeltspent («single action») og en med spennavtrekk («double action»). Trolig var disse revolverne identiske med belgiske revolvere M/1878.
Prøveskytinger med disse ble gjennomført i april 1881. På bakgrunn av prøvene ble det bestilt 40 prøverevolvere fra Nagant, 20 av hver type. Disse ble mottatt fra Nagant den 3. mars 1882.
På bakgrunn av prøveresultatene ble 9 mm revolverne approbert den 4. juni 1883.
Det var imidlertid ikke mulig å finne midler til en større anskaffelse av revolvere, så først i 1884 ble en mindre bestilling gjort. Hovedarsenalets (HA) regnskaper viser at 150 stk 9 mm revolvere (selvspente) ble mottatt på HA den 15. mai 1885.
Sammen med leveransen av 9 mm revolvere i 1885 kom det tre revolvere i kaliber 7,5 mm (7,5 mm Nagant). Disse revolverne ble utprøvd og la grunnlaget for den senere M/1893. De fleste revolverne i 9 mm ble solgt til offiserer. Mange ble så tilbakekjøpt av Forsvaret fra offiserene på 1890-tallet da det ble besluttet at de skulle få utlevert 7,5 mm Nagantrevolvere i stedet.
7,5mm Nagant revolver M/1893 ble approbert av Forsvarsdepartementet den 23. juni 1893 (modellbetegnelsen er følgelig M/1893 for Hærens revolver). Gjennom årene som fulgte ble et stort antall slike revolvere levert fra Nagant i Belgia (totalt 12 400 stk) og fra Husqvarna i Sverige (totalt 465 stk) til Hæren. Disse var alle utstyrt med et avrundet korn.
Omtrent 16 000 Nagantrevolvere i kaliber 7,5 mm ble levert til Norge fra ca. 1891 til 1902, og var offisielt i bruk i Hæren og Marinen fram til 1940.[1] De aller siste revolverne som var i Hæren ble solgt så sent som på 1980-tallet(Kilde: Wikipedia)
Add a comment or suggest edits