• Toveisvirkende høvel for høvling av 2,5-3 centimeter brede flater parallelt med ytterkantene på trematerialer. Høvelstokken er laminert. Kjernen er et 21,9 centimeter lang, 7,1 centimeter høy og 1,0 centimeter tjukt bord av et lyst, hardt treslag.  Den nedre delen av denne komponenten danner styrekant for redskapet. Til begge sideflatene er det pålimt stokker med gjennombrudte sponrom, som er vendt hver sin veg.  Høveltennene er smidd av 2,5 og 3,0 centimeter brede stålplater. De har forholdsvis rettslipte egger. I overendene er det 1,4 og 2,0 centimeter brede ører med gjennombrutte, gjengete hull. I disse hullene er det innskrudd skruer mot "senga" i sponrommenes bakkant. Den ene skruen har vingemutterhode, den andre et sirkelrundt, skiveformet hode. Skruene holder tennene i spenn mellom sponrommets nederkant og ei messingstang som er inntappet på tvers av høvelstokken, gjennom den øvre delen av sponrommene.  Ytterflatene på høvelen har ei gulbrun fargetone, antakelig etter oljing.  På høvelstokkens venstre sideflate er det en innskrift: "Micel, 1903".  I fronten av stokken er det innslått ei galvanisert jernkrampe (en king), antakelig fordi redskapet har vært opphengt som dekorasjon etter at det ble slutt med å bruke det som arbeidsredskap.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Toveisvirkende høvel for høvling av 2,5-3 centimeter brede flater parallelt med ytterkantene på trematerialer. Høvelstokken er laminert. Kjernen er et 21,9 centimeter lang, 7,1 centimeter høy og 1,0 centimeter tjukt bord av et lyst, hardt treslag.  Den nedre delen av denne komponenten danner styrekant for redskapet. Til begge sideflatene er det pålimt stokker med gjennombrudte sponrom, som er vendt hver sin veg.  Høveltennene er smidd av 2,5 og 3,0 centimeter brede stålplater. De har forholdsvis rettslipte egger. I overendene er det 1,4 og 2,0 centimeter brede ører med gjennombrutte, gjengete hull. I disse hullene er det innskrudd skruer mot "senga" i sponrommenes bakkant. Den ene skruen har vingemutterhode, den andre et sirkelrundt, skiveformet hode. Skruene holder tennene i spenn mellom sponrommets nederkant og ei messingstang som er inntappet på tvers av høvelstokken, gjennom den øvre delen av sponrommene.  Ytterflatene på høvelen har ei gulbrun fargetone, antakelig etter oljing.  På høvelstokkens venstre sideflate er det en innskrift: "Micel, 1903".  I fronten av stokken er det innslått ei galvanisert jernkrampe (en king), antakelig fordi redskapet har vært opphengt som dekorasjon etter at det ble slutt med å bruke det som arbeidsredskap.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Toveisvirkende høvel for høvling av 2,5-3 centimeter brede flater parallelt med ytterkantene på trematerialer. Høvelstokken er laminert. Kjernen er et 21,9 centimeter lang, 7,1 centimeter høy og 1,0 centimeter tjukt bord av et lyst, hardt treslag.  Den nedre delen av denne komponenten danner styrekant for redskapet. Til begge sideflatene er det pålimt stokker med gjennombrudte sponrom, som er vendt hver sin veg.  Høveltennene er smidd av 2,5 og 3,0 centimeter brede stålplater. De har forholdsvis rettslipte egger. I overendene er det 1,4 og 2,0 centimeter brede ører med gjennombrutte, gjengete hull. I disse hullene er det innskrudd skruer mot "senga" i sponrommenes bakkant. Den ene skruen har vingemutterhode, den andre et sirkelrundt, skiveformet hode. Skruene holder tennene i spenn mellom sponrommets nederkant og ei messingstang som er inntappet på tvers av høvelstokken, gjennom den øvre delen av sponrommene.  Ytterflatene på høvelen har ei gulbrun fargetone, antakelig etter oljing.  På høvelstokkens venstre sideflate er det en innskrift: "Micel, 1903".  I fronten av stokken er det innslått ei galvanisert jernkrampe (en king), antakelig fordi redskapet har vært opphengt som dekorasjon etter at det ble slutt med å bruke det som arbeidsredskap.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Toveisvirkende høvel for høvling av 2,5-3 centimeter brede flater parallelt med ytterkantene på trematerialer. Høvelstokken er laminert. Kjernen er et 21,9 centimeter lang, 7,1 centimeter høy og 1,0 centimeter tjukt bord av et lyst, hardt treslag.  Den nedre delen av denne komponenten danner styrekant for redskapet. Til begge sideflatene er det pålimt stokker med gjennombrudte sponrom, som er vendt hver sin veg.  Høveltennene er smidd av 2,5 og 3,0 centimeter brede stålplater. De har forholdsvis rettslipte egger. I overendene er det 1,4 og 2,0 centimeter brede ører med gjennombrutte, gjengete hull. I disse hullene er det innskrudd skruer mot "senga" i sponrommenes bakkant. Den ene skruen har vingemutterhode, den andre et sirkelrundt, skiveformet hode. Skruene holder tennene i spenn mellom sponrommets nederkant og ei messingstang som er inntappet på tvers av høvelstokken, gjennom den øvre delen av sponrommene.  Ytterflatene på høvelen har ei gulbrun fargetone, antakelig etter oljing.  På høvelstokkens venstre sideflate er det en innskrift: "Micel, 1903".  I fronten av stokken er det innslått ei galvanisert jernkrampe (en king), antakelig fordi redskapet har vært opphengt som dekorasjon etter at det ble slutt med å bruke det som arbeidsredskap.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to