Photo: Norsk vegmuseum

Miletavle

About the object

about Støpejernsplate med kongenomogram og posthorn.
Designation Miletavle
Alternative name Milestein (Dialekt)
Identifier NVM 06-G-00227
Indexing term Vegmerking Vegvisningsskilt
Type Thing

Inscription
- Primær, Innskrift: 8 MILE FRA CHRISTIANIA. 4 MILE FRA DRAMMEN. Kongenomogram og posthorn.

Dimensions value
- Vekt 100.0 kg
- Høyde 120.0 cm
- Bredde 68.0 cm

Materials Metall - Støpejern.

Colour (Rustfarget) Hvit (Rustfarget.)

Add a comment or suggest edits

History

- Hovedvegne hadde alt på 1700-tallet miletavler av stein i viktige vegkryss som viste avstander til større byer. Etter hvert ble "milesteinene" erstattet med støpejernsplater, men det gamle navnet levde videre. Hver ny konge hadde sitt nomogram. Utformingen av nomogrammet forteller dermed hvilken tidsperiode "milesteinen " stammer fra. Posthornmerket forteller at vegen var "postveg". Skrivemåten Christiania eller Kristiania forteller også noe om alder .
  
  Miletavla/milesteinen ble overdratt fra Statens vegvesen Buskerud til Labro vegmuseum i 2004.
  
  Overført til Norsk vegmusem på Hunderfossen 2017.
- Produksjon - 1810 — 1870 (Antatt av SVV Buskerud.)
  Denne miletavla er laget på en av de mange jernstøperie som fantes på 1800-tallet

Add a comment or suggest edits

Classification

- Geografisk beliggenhet OU 131
- Veier og broer OU 491

License information

License Contact owner for more information

Metadata

Identifier NVM 06-G-00227
Part of collection Norsk Vegmuseum
Owner of collection Norsk Vegmuseum
Institution Norsk vegmuseum
Date published November 17, 2017
Date updated March 4, 2020
DIMU-CODE 021027357682
UUID b28f6107-971b-4abe-e044-00144fb7c9c3

Tags

Posthornet var opprinnelig satt der for at før enhetsportoen ble innført i 1854, ble portoen beregnet etter lengden av fraktveien. I Norge ble frimerket (forhåndsbetalt porto) ble innført 1. januar 1854.Dette var den såkalte enhetsportoen som ga lik porto mellom Oslo og Drammen som Oslo og Tromsø.(Et halvt år før svenskene).

At posthornet ble med videre, var nok neppe at det var "postvei", men av ren tradisjon. Postmenn og postbønder kjente nok veien, men de måtte notere på følgesedler (de ble kalt kart) hvor langt hver enkelt hadde fraktet brevet. Mottaker måtte så betale for hele veien ved mottak av brevet.

Postvei var et begrep, omtrent som riksvei, men Det Kongelige Norske Postvesen hadde ikke bruk for å bruke steiner for å vise folk hvor posten gikk (stadige ran og overfall innbød heller ikke til dette), så her var det ren tradisjon,

per, July 11, 2018