En skibinding med tåstropp og bakbinding av lær. Tåstroppen er bred og lukkes med en lærstropp med metallspenne. Tåstroppen går gjennom bindingshullet. Bakbindingen er festet med skruer foran skoen oppå skien. Den består av to stive bøyler dekket i lær på hver side av skoen, som går under tåstroppen langs skoen. En lærstropp er ... En skibinding med tåstropp og bakbinding av lær. Tåstroppen er bred og lukkes med en lærstropp med metallspenne. Tåstroppen går gjennom bindingshullet. Bakbindingen er festet med skruer foran skoen oppå skien. Den består av to stive bøyler dekket i lær på hver side av skoen, som går under tåstroppen langs skoen. En lærstropp er sydd på den ene bøylen og festes til den andre med en metallspenne. Fotstegplate i bjørkenever. Beksømstøvel med en løkke bakpå støvelen til å holde bakbindingen fast på skoen.
På våre eldste ski ble det bare brukt tåstropp av vidje eller lær. Det er også kjent at samer og militære har brukt lærrem rundt hælen i århundrer. Telemarkingene brukte vidje rundt hælen i 1860-årene. Bindinger av spanskrør kom rundt 1890. I 1894 tok Fritz Huitfeldt patent på boltebindingen og jernørebindingen tre år senere, som i 1904 ble påsatt Sigurd Høyer-Ellefsen strammer. I 1920 tok Marius Eriksen patent på regulerbare bindinger. I begynnelsen av 1900-tallet brukte man samme binding til hopp og langrenn. Etter hvert ble både ski og bindinger mer spesialisert. Spesialbindinger for langrenn kom i 1913. Kandahar-bindingen for hopp og alpin kom rundt 1930.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».