Frakk

Helox dameregnkåpe med merkelapp, antagelig fra rundt 1950.

I årene ette 2. verdenskrig begynte Helly J. Hansen å produsere frakker i PVC-folie importert fra USA. Marshall-hjelp og investeringer i nytt produksjonsutstyr gjorde at bedriften kunne starte opp produksjon av egen plastfolie fra 1949. En plastkalander ble kjøpt inn fra Sveits samme år. Denne valset plasten ut til en tynn folie. Parallelt med dette investerte firmaet i to høyfrekvente sveisemaskiner fra England.

Plastfolien fikk merkevarenavnet Helox, og i denne ble det sydd både kåper og frakker med tilbehør. De første Helox-frakkene ble levert i fargene grå til herrer, gjennomsiktig melkehvit til damer. Gjennom frakken kunne kåpen, kjolen eller dressen være synlig selv om det regnet. Etter hvert ble frakkene og kåpene levert i flere farger og plasten fikk mer tekstilstruktur. Søm, knappe-hull og spesialkonstruerte knapper med tekstur og illudert søm ble sveiset fast i folien.

Kolleksjonen var inspirert av parisisk mote og markedsført i ukeblader, bransjeblader, aviser og på kinoplakater. Den danske illustratøren Christel tegnet flere reklameplakater som viste den moderne, urbane mannen og kvinnen iført Helox regntøy.

Etterspørselen etter de nye regnplaggene i plastfolie var stor. Helox-plaggene var lette, myke og fargerike. I tillegg kunne man raskt legge plagget ned i en egen pose og ha den i veska når det ble opphold.

I 1956 var toppen nådd for Helox-regntøyet. Salget begynte å dale, parallelt med at importrestriksjonene for konfeksjonsvarer ble tatt bort og at staten innførte forbud mot de høyfrekvente sveisemaskiner som forstyrret signalene til fjærnsynene.

Helly Hansen - historikk

Vinteren 1876 startet kaptein Helly Juell Hansen (1840-1914) og kona Maren Margarethe opp prøveproduksjon av regntøy til bruk på sjøen i egen kjeller i Moss. Klærne ble sydd av ubleket lerret og impregnert med linolje. Den enkle produksjonen la grunnlaget for Helly J. Hansens Olieklædefabrik som ble etablert i 1877. Produksjonen ble utvidet og omfattet jakker, bukser, sydvester, brannspann, presenninger og etter hvert regntøy til ”spadser- og turbruk”.

I 1886 ble Christiania Korkfabrik kjøpt opp og produksjonen flyttet til Moss, der lokalene ble utvidet. I tillegg til kork og regnklær produserte bedriften også flaskekorker, garnflottører og redningsvester. Bedriften fikk enda et bein å stå på i 1905. Med oppkjøp av Kristiania Sofafjærfabrik A/S, ble det startet opp produksjon av dobbeltkoniske fjærer til stoppede møbler i Moss.

Etter Helly Juell Hansens død i 1914, ble bedriften overtatt av sønnen konsul Helly Hansen som dannet selskapet Helly-Hansen A/S. Produksjonen ble modernisert, og man utviklet nye metoder for å heve kvaliteten på de ferdige produktene. Utviklingen av den nye tekstilen, Linox, som klebet mindre i 1920-årene, ga mer komfortabelt regntøy, og i 1931 ble en ny suksess, Lin-O-Let utviklet. Denne var tynnere, lettere og kom i flere farger. Lin-O-Lett-regnklærne var behagelige og populære.

Da konsul Helly Hansen døde i 1941, overtok sønnen Leiv Helly Hansen ansvaret. Krigsårene var preget av råvaremangel og redusert arbeidsstokk. Det ble gjort forsøk med å impregnere plaggene med tranolje, men dette ga illeluktende og klissete plagg.

Gjennom Marshallhjelpen fikk fabrikken i 1949 tilgang til det nye plastmaterialet og startet opp produksjon av plastfolien Helox. Helox var anvendelig og ble benyttet i alt fra regnklær til garderobeskap, bleier og forkle. Ved fabrikken utviklet man også et mer slitesterkt materiale, Plarex, til bruk i arbeidstøy og barneoveraller. Plastavkappet som var til overs, ble brukt i plastryer vevd av husmødre i Trysil. Etter noen år ble produksjonen av Helly-Hansen-ryen overflyttet til veveriet i Moss. Fra 1955 til 1973 hadde også fabrikken egen avdeling for produksjon av skumplast og skumplastmadrasser.

I 1961 inngikk Helly-Hansen A/S samarbeid med Norsk Fiberpels A/S i Fredrikstad. Fiberpels var et nytt isolasjonsmateriale som var ideell under vanntette klær, og det ble utviklet klær med fiberpels innvendig og vannavstøtende tekstil utvendig. Kjente fiberpels-produkter var skogsarbeidertrøye, varmedresser og polsokker.

I 1967 mottok Helly-Hansen A/S Norsk Designråds pris for en regndress i plastbelagt nylon (Nyfil-kvalitet). Denne kvaliteten var lettere og mindre stiv enn Linox-plaggene og særlig beregnet på friluftsliv og fjellturer. I 1967 ble selskapet børsnotert, og familien trakk seg gradvis ut.

En viktig del av produksjonen var framstilling av plastfolie til ulike produkter. Denne var også etterspurt av andre produsenter. I 1970 inngikk Helly Hansen et samarbeid med Renolit Werke GMBH, og det ble reist en helt ny fabrikk for produksjon av plastfolie, Helly Hansen – Renolit AS, i Rygge kommune. Samarbeidet varte fram til 1998, da Helly Hansen solgte seg ut.

Helly Hansen inngikk i 1974 samarbeid med bedriften Joh. Mikkelsen Trikotasjefabrikk A/S utenfor Drammen og startet opp produksjon av superundertøy i LIFA. LIFA bygde på italiensk forskning som åpnet for at man kunne spinne garn til å bli polypropylene fibere. LIFA holdt huden tørr og varm ved at fuktighet ble ført vekk fra kroppen. Undertøy i LIFA egnet seg derfor godt når man var i aktivitet utendørs, og ble starten på Helly Hansens 3-lags system med; plagg i Lifa innerst, fiberpels som mellomplagg og beskyttende regnklær ytterst.

På vei inn i oljealderen ble Helly Hansen leverandør av redningsdrakter og arbeidstøy til oljeindustrien. I 1976 lanserte avdelingen for spesialprodukter en ny type redningsdrakter til Offshore-industrien. Dette la grunnlag for store leveranser av arbeidstøy og redningsdrakter til oljeindustrien.

1970-årene var ellers preget av en rekke nyetableringer, og det ble etablert flere nye avdelinger blant annet i Rjukan (1967), Mjøndalen (1970) og Alta (1982). I tillegg ble Fram A/S i Melbu som ble kjøpt opp i 1934 fusjonert inn som en avdeling i selskapet i 1970. I utlandet kjøpte Helly Hansen opp en fabrikk i København (1962) og etablerte fabrikker i Portugal (1972) Irland (1978), Seattle (1981). Fra 90-tallet ble en stadig større del av produksjonen flyttet til Østen.

Pustende regntøy i Helly Tech-kvalitet erstattet gradvis Linox-kvaliteten, og på 1980-tallet kom allværsjakken som fungerte både som et sports-, fritids- og moteplagg. Bedriften spesialiserte seg også på klær til ekstremsport og seiltøy. Fra og med 1989 ble det levert spesialklær til mannskapene på Witbread Round the World seilasene.

Økt internasjonalisering og globalisering preget Helly Hansen i nyere tid. Hyppige eierskifter og stadig nye deler av virksomheten som produktutvikling, produksjon, distribusjon og salg ble etablert andre steder i verden. Avdelinger i Moss, Norge og Europa ble kjøpt opp, nedlagt eller solgt. I 1995, fem år etter at Helly-Hansen ASA flyttet inn i nye lokaler på Solgård Skog i Moss, ble avdelingen for spesialprodukter, som lagde overlevelsesdrakter, båtkalesjer, spesialprodukter til jordbruket, helsesektoren mm, skilt ut som eget selskap. Det nye selskapet fikk navnet Helly Hansen Spesialprodukter A/S, med Helly Hansen ASA som eneste eier. I 2010 ble selskapet solgt ut av konsernet og etablerte seg i nytt bygg på Tykkemyr i Moss under navnet Hansen Protection AS. Samme år flyttet Helly Hansen ASA sin virksomhet til Oslo. Begge selskapene har i dag svenske eiere. Hansen Protection eies IK Investment Partners. Helly Hansen ASA av Altor Equity Pertners.

Kilder:

• Helly Hansen – TIMELINE

• Mentz Schulerud og Magnus Brostrup Landstad, Helly Hansen i 100 år. Utgitt av Helly Hansen A/S, Moss 1977 i anledning av bedriftens 100 års jubileum.

• http://no.wikipedia.org/wiki/Helly_Hansen

Produksjon - Produsert: 1950