Stav

Ski var et viktig transportmiddel i det førindustrielle Norge, og gjorde mange steder tilgjengelige om vinteren. Skiene ble brukt til jakt og fangst, kommunikasjon og transport.

Skiene fra perioden før 1850 kaller vi bygdeski. Skiene var tilpasset terreng og føreforhold i de forskjellige landsdelene, og laget ut i fra treslagene som var tilgjengelige og foretrukket på stedet.

I Norge har vi gått på ski i tusener av år. Norges eldste ski er funnet i Nordland og er cirka 5200 år gammel. I de nordiske landene og Russland er det registrert over 200 forhistoriske skifunn. I Norge har vi flere helleristninger som viser folk på ski. På Rødøy i Nordland finner vi Rådøymannen, en 4000 år gammel helleristning av en skiløper. Ordet ski har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet Skið som betyr kløyvd vedstykke. I norrøn mytologi finner vi skiguden Ull og skigudinnen Skade.

Frem til ca. 1890 var det vanlig å bruke en stav. Den var lang og solid. Med den kunne man bremse og holde balansen bedre. Stavene var vanligvis laget av gran, ask eller bjørk, og hadde trinser av tre, bein eller horn. Noen staver hadde også andre funksjoner. Den øvre enden kunne for eksempel være formet som en drikkekropp. Andre staver hadde en spadelignende form øverst. Med den fant samene frem til beite for reinsdyrene under snøen. Til bjørnejakt brukte man staver med kraftig spydspiss. Noen skistaver hadde vakre utskårne mønstre, initialer og årstall.

Aksesjon

Bruk

Produksjon - 1790 — 1810 (Rundt 1800 i følge Karin Berg i "Fra første stavtak". )