Lue

"... Gjennom et langt liv i husflidens tjeneste reiste Anny Haugen rundt i Finnmark, bodde hos samene, snakket med erfarne samekvinner og nedtegnet håndverksteknikker og tradisjonsmerkte arbeidsformer. Det var særlig de samiske draktskikker som fanget hennes interesse, men også andre sider ved samisk husflid, først og fremst kvinnehenders gjerninger. [...]

[...] I den sentrale delen (i boka) om samedraktene gjennomgår hun hele den mangesidige arbeidsgangen. Det har vært om å gjøre for henne å gi et systematisk oversyn som omfatter alle sider av drakten: Sommerdrakt og vinterdrakt, kvinneklær og mannsklær, skinn og tekstiler, mønstre, snitt, søm og mye annet. Hennes innstilling til arbeidet er vitenskapelig, og hun har vært påpasselig og nøyaktig med registreringene, Men hun har ikke bare villet registrere; hun har også villet forstå sammenhenger, og hun har lagt vekt på å fortelle om de forskjellige teknikker og arbeidsformer slik at andre kan forstå dem.

Studiet av samedrakter, og samisk husflid i det hele, har til nå vært et forsømt forskningsfelt. Anny Haugen har således gjort et nybrottsarbeid i Norge, og det var også i siste liten. En del av draktformene som hun gjennomgår, er ikke lenger i bruk. Og enkelte av arbeidsteknikkene er det få eller ingen som praktiserer i dag. Det er således forfatterens fortjeneste at flere særtrekk ved samisk husflid blir reddet for etterslekten. Hennes arbeid kan med rette betegnes både som kulturvern og som veiledning i godt, gammelt samisk håndverk og husflidsarbeid. {...]"

(Skrevet av Halvard Bjørkvik og Bjørn Aarseth ved Norsk Folkemuseum i boka "Samisk husflid i Finnmark")

Produksjon