Gudbrandsdalsmusea

  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Bogtre

About the object

  • about
  • DesignationBogtre
  • IdentifierVHV1582
  • Indexing termHesteutstyr Seletøy Transport Hesteutstyr Hest Hesteredskap Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • Style/ Period/ Group/ Movement1850-1900
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

History

  • Eierskap

    Produksjon - Produsert: 1850 - 1900

    Manglende dekorelementer og velbevarte reimer og beslag kan tyde på at høvret er av nyere dato, antakelig etter 1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierVHV1582
  • Part of collectionJutulheimen bygdemuseum
  • Owner of collectionJutulheimen bygdemuseum
  • InstitutionGudbrandsdalsmusea
  • Date publishedApril 8, 2017
  • Date updatedApril 2, 2022
  • DIMU-CODE021026963248
  • UUIDe7fc8813-5b6f-4559-b9ec-dc6984b61ec6
  • Tags

There are 79 results for «Hesteutstyr» in Gudbrandsdalsmusea:

Sal

Sal - damesal. Rytteren sitter på tvert over hesteryggen. Under ...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Redningskjelke

L. H. Hagen & co

Redningskjelke brukt på Glitte...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Sal

Sal. Damesal gjort om til stol. Salen hadde opprinnelig rød plysj...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Sele

Sele - hestesele. Nær komplett. Bogtre (polstrede) høvre med pås...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Sele

Sele - hestesele. Nær komplett , men uten hodelag og tømmer. Bog...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to