• Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvre med ringer av jern for tømmer, to fester av jern for oppholdsreimer, jernbøyle for ryggreim.
DEKOR. Sammenhengende akantusranke i barokkstil med mye bladverk. Den forenklede akantusskurden er et stiltrekk som hører hjemme på slutten av 1700-tallet, begynnelsen på 1800-tallet. (Se også LBY0150b; LBY0151a, b). Inskripsjonen på dråtten P J S E 1827 står antakelig for Peder Johannessen Enstad, f. 1798, d. 1828, gardbruker på Sørpå Enstad fra 1820. Årstallet 1827 antas å være produksjonsåret for høvret og bogtreet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Bogtre og høvre

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to