Bilde

Den mest betydningsfulle og merkbare delen av krigen med Storbritannia var den britiske blokaden av norskekysten. Den medførte at utenrikshandelen med import av korn, andre matvarer og viktige varer ellers, stoppet nesten helt opp. Resultatet var hungersnød og armod over det meste av Norge.

Søndag 19. juni 1809 var briggen Lougen, fortsatt med kaptein Wulff som skipssjef, ute på patrulje da den utenfor Kristiansand fikk øye på den britiske briggen Seagull. Denne hadde 14 stk 24-punds kanoner og 101 manns besetning, og var under kommando av kommandør Cathcart. Seagull var på vei hjem fra et konvoioppdrag til Gøteborg, og hadde ikke ventet å treffe på en norsk brigg.

Wulff dro fordelen av vinden og åpnet ild kl 17.00. Selv om Seagull var mist like godt bestykket som Lougen, prøvde hun først å komme seg unna. Herved tapte hun verdifull tid fordi to kanonsjalupper og to kanonjoller var på vei ut fra Flekkerøy og Ny Hellesund for å bistå Lougen. Da disse kom til med sin presise beskytning, ble Seagull etter hvert så sterkt skadet at Cathcart kl 19.00 valgte å stryke flagget. Britene hadde da åtte drepte og 20 sårede.

Seagull lakk kraftig fra de mange treffene, og da kanonbåtene skulle slepe henne inn mot land, måtte de sette fartøyet på grunn for at hun ikke skulle synke. Mens man prøvde å sikre henne, kantret hun, og flere av de norske mannskapene ble drept. Først den 24. juli klarte man med mye strev å få hevet fartøyet. Hun viste seg å være i rimelig god stand, og etter en reparasjon kunne man stolt heise norsk kommando på vår egen Seagull 9. september 1809 (Kilde: http://www.forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Sjoeforsvarets-historie-1814-2014/Historien-foer-1814/Kanonbaatkrigen-og-opptakten-til-1814/Kanonbaatkrigen-1807-1814/KRIGENS-TO-FOERSTE-AAR)

NB: Her er s årstallet feil, det skal være 19.06.1808.

Eierskap

Produksjon: 1808