Kappe

Norges Lotteforbund ble stiftet i 1923 av Jacobine Rye, som Norske kvinners frivillige verneplikt. Landsforbund stiftet i 1932, hadde våren 1940 16.000 medlemmer. Formål: Å arbeide for forsvar og gi forsvaret den hjelp som kvinnehender kan yte. Nedlagt under okkupasjonen. Etter krigen ble arbeidet gjenopptatt med å forpleie og hjelpe fanger, hjemmefront og hjemvendte militære. 1945 ble navnet endret til N.L.

LOTTEDRAKTEN:

Den første norske lottedrakten var en tydelig etterligning av den drakt som den finske organisasjonen "Lotta Svärd" hadde. Lottedrakten kom i 1931 og ble første gang brukt ved "Lotta Svärd's" jubileum. Et reglement for bruk av uniformen ble fastsatt av Oslo krets av Norske kvinners frivillige verneplikt den 11. september 1931. Lottedrakten og tilhørende utstyr har gjennomgått mange forandringer i årenes løp. Den første uniformen som var en kjole i bomull, og i ull med kappe, hatt eller lue, var så og si uforandret til 1946. Da fikk vi en todelt drakt i lyst grått ullstoff, lys grå eller kvit skjorte med blått slips, grå strømper, sorte sko, kvite vanter og grå båtlue. Samtidig kom en todelt kjole i samme stoff med kvit krave og mansjetter og tilbehør som til drakten. Det ble også laget en lotteveske i grått seildukstoff. Litt senere kom også en ny bomullskjole med kvit krave og mansjetter.