1
3
100
Stokkand, fugleart i andefamilien. Den er antagelig vår vanligste andeart. Norges største gressand, lengde opp til ca. 58 cm og vekt 800–1400 g. Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele, begge med blått vingespeil. Hekker i Norge over store deler av landet. Plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken. Reiret ligger gjerne nær vann. Eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager. Trekk- og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten
Photo: Gudbrandsdalsmusea
Stokkand, fugleart i andefamilien. Den er antagelig vår vanligste andeart. Norges største gressand, lengde opp til ca. 58 cm og vekt 800–1400 g. Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele, begge med blått vingespeil. Hekker i Norge over store deler av landet. Plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken. Reiret ligger gjerne nær vann. Eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager. Trekk- og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten
Photo: Gudbrandsdalsmusea
Stokkand, fugleart i andefamilien. Den er antagelig vår vanligste andeart. Norges største gressand, lengde opp til ca. 58 cm og vekt 800–1400 g. Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele, begge med blått vingespeil. Hekker i Norge over store deler av landet. Plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken. Reiret ligger gjerne nær vann. Eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager. Trekk- og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten
Photo: Gudbrandsdalsmusea
Accept license and download photo