1
4
100
Siste eier Elisabeth Marthinsen. Gitt etter ønske fra Elisabeth til Kvinnemuseet etter hennes bortgang. Giver: datter, Heidi Graff. Dukken er en dukke av merke "rosebud". Elisabeth hadde lette etter denne dukken i årevis. Det er ikke oppført hvor hun til slutt fant dukken eller hvor den er kjøpt. Dukken er liten, med øyne som "blunker/sover". Den har på seg en rutete kjole i rødt og hvitt, en hvit lue og grå sko. Da Elisabeth var 13 år og bodde i Bodø, ble hun tatt med "på ferie" til Oslo. Mor, far, bror, søster og Elisabeth reiste fra hjemmet. Elisabeth tok ikke med noen leker og fikk ikke sagt farvel til noen – verken familie eller venner. Hun fikk senere vite at " på ferie" betydde at de hadde flyttet. Som voksen ble det viktig for henne å få tilbake de dukkene hun hadde hatt som barn. Dette utviklet seg til å bli en hobby. Hun reiste rundt med ei venninne på markeder, antikkmesser og auksjoner for å bygge opp sin dukkesamling. Dette koste Elisabeth seg veldig med. Elisabeth flyttet til Kongsvinger i 1973, siden foreldrene hennes hadde flyttet hit. Hun var først husmor. Pendlet noen år til Oslo, og arbeidet så videre noen år i Kongsvinger.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Siste eier Elisabeth Marthinsen. Gitt etter ønske fra Elisabeth til Kvinnemuseet etter hennes bortgang. Giver: datter, Heidi Graff. Dukken er en dukke av merke "rosebud". Elisabeth hadde lette etter denne dukken i årevis. Det er ikke oppført hvor hun til slutt fant dukken eller hvor den er kjøpt. Dukken er liten, med øyne som "blunker/sover". Den har på seg en rutete kjole i rødt og hvitt, en hvit lue og grå sko. Da Elisabeth var 13 år og bodde i Bodø, ble hun tatt med "på ferie" til Oslo. Mor, far, bror, søster og Elisabeth reiste fra hjemmet. Elisabeth tok ikke med noen leker og fikk ikke sagt farvel til noen – verken familie eller venner. Hun fikk senere vite at " på ferie" betydde at de hadde flyttet. Som voksen ble det viktig for henne å få tilbake de dukkene hun hadde hatt som barn. Dette utviklet seg til å bli en hobby. Hun reiste rundt med ei venninne på markeder, antikkmesser og auksjoner for å bygge opp sin dukkesamling. Dette koste Elisabeth seg veldig med. Elisabeth flyttet til Kongsvinger i 1973, siden foreldrene hennes hadde flyttet hit. Hun var først husmor. Pendlet noen år til Oslo, og arbeidet så videre noen år i Kongsvinger.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Siste eier Elisabeth Marthinsen. Gitt etter ønske fra Elisabeth til Kvinnemuseet etter hennes bortgang. Giver: datter, Heidi Graff. Dukken er en dukke av merke "rosebud". Elisabeth hadde lette etter denne dukken i årevis. Det er ikke oppført hvor hun til slutt fant dukken eller hvor den er kjøpt. Dukken er liten, med øyne som "blunker/sover". Den har på seg en rutete kjole i rødt og hvitt, en hvit lue og grå sko. Da Elisabeth var 13 år og bodde i Bodø, ble hun tatt med "på ferie" til Oslo. Mor, far, bror, søster og Elisabeth reiste fra hjemmet. Elisabeth tok ikke med noen leker og fikk ikke sagt farvel til noen – verken familie eller venner. Hun fikk senere vite at " på ferie" betydde at de hadde flyttet. Som voksen ble det viktig for henne å få tilbake de dukkene hun hadde hatt som barn. Dette utviklet seg til å bli en hobby. Hun reiste rundt med ei venninne på markeder, antikkmesser og auksjoner for å bygge opp sin dukkesamling. Dette koste Elisabeth seg veldig med. Elisabeth flyttet til Kongsvinger i 1973, siden foreldrene hennes hadde flyttet hit. Hun var først husmor. Pendlet noen år til Oslo, og arbeidet så videre noen år i Kongsvinger.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Siste eier Elisabeth Marthinsen. Gitt etter ønske fra Elisabeth til Kvinnemuseet etter hennes bortgang. Giver: datter, Heidi Graff. Dukken er en dukke av merke "rosebud". Elisabeth hadde lette etter denne dukken i årevis. Det er ikke oppført hvor hun til slutt fant dukken eller hvor den er kjøpt. Dukken er liten, med øyne som "blunker/sover". Den har på seg en rutete kjole i rødt og hvitt, en hvit lue og grå sko. Da Elisabeth var 13 år og bodde i Bodø, ble hun tatt med "på ferie" til Oslo. Mor, far, bror, søster og Elisabeth reiste fra hjemmet. Elisabeth tok ikke med noen leker og fikk ikke sagt farvel til noen – verken familie eller venner. Hun fikk senere vite at " på ferie" betydde at de hadde flyttet. Som voksen ble det viktig for henne å få tilbake de dukkene hun hadde hatt som barn. Dette utviklet seg til å bli en hobby. Hun reiste rundt med ei venninne på markeder, antikkmesser og auksjoner for å bygge opp sin dukkesamling. Dette koste Elisabeth seg veldig med. Elisabeth flyttet til Kongsvinger i 1973, siden foreldrene hennes hadde flyttet hit. Hun var først husmor. Pendlet noen år til Oslo, og arbeidet så videre noen år i Kongsvinger.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Accept license and download photo