• Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Høvre av selvvokst emne i bjørk. Skåret krone i ett med høvren; 2 tømmeringer av jern; 2 x 2 hull for feste av seleballer (bæreputer); u-formet feste av jern for ryggreim; ryggreim av lær i ett med halereim; 2 intakte oppholdsreimer i 2 lag lær sydd sammen; fester av jern for oppholdsreimer. På høvrebaksiden, midt, lite u-formet jernfeste med stropp av svinskinn hhv. lær, bruk uviss. DEKOR. Skurd med avrundet akantusmotiv i høvreender; skåret krone. Malt i svart. Den sterkt avrundede akantusskurden ble ofte brukt rundt midten av 1800-tallet (1830-1860-tallet).
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to