Gudbrandsdalsmusea

  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. Høvren har 2 par hull gjennom treet for feste av høvreballer, 2 tømmeringer av jern, slått gjennom treet og festet mot underkant. To u-forma jernfester for oppholdsreimer, slått gjennom treet og boltet på overkant av høvren; 1 av 2 fester for opphaldsreimer er forsterket med jernbeslag; fragment av en av to oppholdsreimer bevart. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren, lenket til øyeformet feste slik det er bevegelig Høvren har hatt innfelt krone på toppen. Brudd på venstre side av høvren reparert med jernbeslag. DEKOR: Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Den veldig avrundete akantusskurden i høvreendene er et trekk som gjenfinnes på mye av skurden omkring midten på 1800-tallet (ca. 1830-60) BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

About the object

  • about
  • Designation Høvre
  • Alternative name Høvrel (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
  • Identifier LBY0439
  • Indexing term Transport Seletøy Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
    • Bredde 48.5 cm
    • Høyde Fra bunnlinje til overkant 13.0 cm
    • Høyde Fra under- til overkant 5.0 cm
    • Tykkelse 4.5 cm
  • Style/ Period/ Group/ Movement Empire Tomme flater: empire 1810-30. Avrundet akantusskurd: 1830-60. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

History

    • Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea.

      Aukrustsamlingen. Aukrust har antakelig innkjøpt størstedelen av objektene i samlingen sin i perioden fra han flyttet til Lom 1909 og til de ble kjøpt av Lom Heimbygdlag 1925.

    • Aksesjon - 1925 (KJØP)

    • Annet

    • Samlingsskaper Aukrust, Olav sikker

    • Eierskap - 1909 — 1925 (Artikel i Årbok for Gudbrandsdalen 1959)

    • Eierskap - 1925 — 2008

    • Eierskap - 2008

      Gjeld også etter 2008

    • Produksjon - Produsert - 1750 — 1850 (Dekor - stilelement fra empiren)

      Dekor med store tomme felter, et stilelement fra empiren ca. 1810-1830. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.
    • Produksjonsted for original til katalogisert obj Norge Oppland Lom & Skjåk kommune sikker
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • Litteraturreferanse Svein Magne Olsen: Hestekjøretøy Landbruksforlaget
    • Litteraturreferanse Else Marie Magerøy: Norsk Treskurd
    • Litteraturreferanse Arnfinn Engen. Treskurd og treskerarar i Gudbrandsdalen

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • Identifier LBY0439
  • Part of collection Lom bygdamuseum
  • Owner of collection Lom bygdamuseum
  • Institution Gudbrandsdalsmusea
  • Date published December 23, 2016
  • Date updated September 17, 2022
  • DIMU-CODE 021026837628
  • UUID 33fe6881-1230-4793-9fb8-ea4d447d00fb
  • Tags

There are 341 results for «Transport» in Gudbrandsdalsmusea:

Flaske

Flaske brukt til transport av flytende melkeprodukter eller annen...

6 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Lokk

Lokk til ambar eller trebøtte /butt. Lokket er ovalt og mangler ...

2 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Redningskjelke

L. H. Hagen & co

Redningskjelke brukt på Glitte...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Flaske

Flaske. Mysuflaske. Flaske brukt til transport av flytende melkep...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Bogtre

Bogtre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Sk...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to