Gudbrandsdalsmusea

  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen. (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvokst emne. Høvren har 2 tømmeringer av jern; del av opphaldsreim i lær, reimen er randsydd; 1 intakt, 1 defekt jernfeste for opphaldsreimer; 2 par hull gjennom høvren for feste av høvreballer. 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Høvren har tidligere hatt innfelt krone på toppen. DEKOR. Malt, skurd med akantusmotiv. Den mørkere røde, blå og grønne fargen kan antyde at høvret kan være fra seint 1700-, tidlig 1800-tall, der disse fargene hadde en utbredt bruk. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

About the object

  • about
  • DesignationHøvre
  • Alternative nameHøvrel (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
  • IdentifierLBY0436
  • Indexing termSeletøy Transport Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • Style/ Period/ Group/ Movement1780-1810. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierLBY0436
  • Part of collectionLom bygdamuseum
  • Owner of collectionLom bygdamuseum
  • InstitutionGudbrandsdalsmusea
  • Date publishedDecember 23, 2016
  • Date updatedSeptember 17, 2022
  • DIMU-CODE021026837627
  • UUIDcec253b0-d1b3-480c-a761-03de84f8dec8
  • Tags

There are 156 results for «Seletøy» in Gudbrandsdalsmusea:

Sal

Sal - damesal. Rytteren sitter på tvert over hesteryggen. Under ...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Bogtre

Bogtre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Sk...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Sele

Sele - hestesele nær komplett. Høvre, bogring, bogtre med drott ...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Sele

Sele - hestesele. Komplett. Polstrede bogtre, Høvre med seleball...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Høvre

Høvre uten seleballer. Høvreet er laget i tre og har litt utskjær...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to