Gudbrandsdalsmusea AS

  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea AS

Skrin

About the object

  • Dybde 50 cm
  • Bredde 50 cm
  • Høyde 21 cm
  • Materials Furu Metall
  • Colour Rød, oransje, grønn (Malingrester på beslag & handtak.) Grønn (Dekor i 3 nyanser.) Blå, hvit (Dekor.) Brun (Bunnfarge.)
  • Decoration techniques Skåret Skurd Flatskurd Malt Flatskurd
  • Style/ Period/ Group/ Movement Renessanse Rokokko

    1750-1800. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

Skrin

Skrin. Reiseskrin i furu. Antakelig fra Lesja som identisk s

8 pictures

History

    • Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea.

      Aukrustsamlingen. Aukrust har antakelig innkjøpt størstedelen av objektene i samlingen sin i perioden fra han flyttet til Lom 1909 og til de ble kjøpt av Lom Heimbygdlag 1925.

    • Annet
    • Samlingsskaper Aukrust, Olav sikker
    • Aksesjon 1925 (KJØP)
    • Bruk
    • Brukssted Norge Oppland Østre Gausdal Haugen sannsynlig
    • Eierskap 1909 - 1925 (Artikel i Årbok for Gudbrandsdalen 1959)
    • Eierskap 1925 - 2008
    • Eierskap 2008 Gjeld også etter 2008
    • Produksjon 1750 - 1800 (Stilhistorie) Akantusdekor med c-former, den brune bunnfargen, mørkere grønn og blå dekorfarge er stilelement som hører til i siste halvdel av 1700-tallet.
    • Produksjonsted for original til katalogisert obj Norge Oppland Gausdal 2651 Østre Gausdal sikker
    • Bruk Brukssted jf. Katalog for Lom bygdesamling. Utarbeidd for Lom heimbygdlag ved O. A. (1925)
    • Brukssted Norge Oppland Gausdal 2651 Østre Gausdal sikker
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • Identifier LBY0320
  • Part of collection Lom bygdamuseum
  • Owner of collection Lom bygdamuseum
  • Institution Gudbrandsdalsmusea AS
  • Date published December 23, 2016
  • Date updated December 13, 2017
  • DIMU-CODE 021026837603
  • UUID 44A57EEE-8085-4070-BFD5-4E4FCD48368D
  • Tags

Created with Sketch. Add tags

Created with Sketch. There are 394 results for «Oppbevaring» in Gudbrandsdalsmusea AS:

Skrin

Skrin. Løst, malt reiseskrin av tre for spisslede. Brukt som

6 pictures

Skrin

Skrin. Reiseskrin i furu. Antakelig fra Lesja som identisk s

8 pictures

Skrin

Skrin. Reiseskrin i furu med ett rom. Defekt nøkkelhullslås.

7 pictures

Skrin

Skrin. Reiseskrin og sledesete i ett. Hører til slede LBY018

7 pictures

Skrin

Skrin. Reiseskrin og sledesete i ett. Hører til slede LBY019

10 pictures

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in – Log in

Add to a folder

If you want to keep your stuff, you need to create a user or login.

Untitled

0 objects

Do you really want to delete this list?

  • or

Untitled

0 objects

Do you really want to delete this list?

  • or

Select the images you want to order

Share to

DigitaltMuseum
Privacy & Cookies

Many images, depicted motifs and artefacts on DigitaltMuseum are protected by copyright. These may not be copied or published without permission from the copyright owner.