• "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925).
Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag.
Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. 
Det er jernbeslag  på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte.
DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger.  På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. 
BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Skrin

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to