Gudbrandsdalsmusea

  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre skåret av selvvokst emne. 2 hull gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma jernfester for oppholdsreimer med fragmenter av lærreimer med jernbeslag. Jernfester for oppholdsreimer har lange "halser", drevet gjennom høvren og klinket på oversiden. DEKOR. Akantusskurden kombinert med den utfyllende skurden i et innrammet område og den mørkere røde og grønne fargen var mye bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Bladskurden som er uten stilk er et i stilelement kjent fra rokokkoen, mens bruken av tomme felt øverst på høvren er stileelement kjent fra empiren. Objekt med liknende stilelement på bl.a. LBY0155, LBY0156, LBY0162. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

About the object

  • about
  • DesignationHøvre
  • Alternative nameHøvrel (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
  • IdentifierLBY0287
  • Indexing termTransport Seletøy Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • Style/ Period/ Group/ MovementRokokko Empire1810-1830. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

Includes 2 objects

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

Related objects

Downloads

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierLBY0287
  • Part of collectionLom bygdamuseum
  • Owner of collectionLom bygdamuseum
  • InstitutionGudbrandsdalsmusea
  • Date publishedDecember 23, 2016
  • Date updatedSeptember 17, 2022
  • DIMU-CODE021026837591
  • UUID53583212-d466-43ff-b7b7-e42b9a0435b8
  • Tags

There are 341 results for «Transport» in Gudbrandsdalsmusea:

Flaske

Flaske brukt til transport av flytende melkeprodukter eller annen...

6 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Lokk

Lokk til ambar eller trebøtte /butt. Lokket er ovalt og mangler ...

2 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Redningskjelke

L. H. Hagen & co

Redningskjelke brukt på Glitte...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Flaske

Flaske. Mysuflaske. Flaske brukt til transport av flytende melkep...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Bogtre

Bogtre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Sk...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to