Gudbrandsdalsmusea

  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). 1 bogtre i bjørk. Uferdig eksemplar. Umalt og uten feste for drått-, bryst- og nakkereim. Lærlappe festet med spiker på topp, bakside, en spiker slått inn topp, forside, bruk uviss. DEKOR. Forseggjort dypt skåret/gjennomskåret akantusornamentikk; fremside profilskåret fra topp til bunn med 6 profilband; profilbandene fortsetter under akantusornamentikken midt på bogtreet. Liknende profilskæring på LBY0153, VHV0443. Langsgående riller/profilband på alt som ikke er akantus var vanlig i perioden mellom rokokko og empire, Louis XVI perioden 1780-1810. Akantusskurden kan minne om stilen til Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Den har en klar og rein skurd med bladkrøller ut til siden og med en «perlerad» som dekor (som på LBY0149). J.S. preget den seinere treskurden som ble «penere og penere» ut på 1800-tallet. Skap i Sundstugu på Jutulheimen og på Graffer og Sandbu av Sæterdalen. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Bogtre

About the object

  • about
  • DesignationBogtre
  • Alternative nameSelatre (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
  • IdentifierLBY0174
  • Indexing termTransport Seletøy Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
    • Lengde64.5 cm
    • Bredde6.5 cm
    • Tykkelse3.7 cm
  • Style/ Period/ Group/ MovementLouis XVI1780-1820. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

Related objects

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierLBY0174
  • Part of collectionLom bygdamuseum
  • Owner of collectionLom bygdamuseum
  • InstitutionGudbrandsdalsmusea
  • Date publishedDecember 23, 2016
  • Date updatedSeptember 17, 2022
  • DIMU-CODE021026837585
  • UUIDb5a48cd5-69b1-4435-82fd-71007c627ab9
  • Tags

There are 341 results for «Transport» in Gudbrandsdalsmusea:

Flaske

Flaske brukt til transport av flytende melkeprodukter eller annen...

6 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Lokk

Lokk til ambar eller trebøtte /butt. Lokket er ovalt og mangler ...

2 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Redningskjelke

L. H. Hagen & co

Redningskjelke brukt på Glitte...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Flaske

Flaske. Mysuflaske. Flaske brukt til transport av flytende melkep...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Bogtre

Bogtre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Sk...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to