A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Jernkroker for nakke- og brystreim. 2 jernbeslag med huller for drått; beslag klinket på underkant av bogtreet. Profilert kant. Bogtreet har to malingslag på skurddekoren, det yngste grønn det eldste oransjerød.
DEKOR. Dekor med naturalistiske blomster og bladverk i rokokko-/blomsterbarokkstil som preget skurden på 1800-tallet. De tomme flatene med en enkel dekor har hentet inspirasjon fra empiren. Den oransjerøde fargen hører til fargetrenden med sterkere farger i perioden ca. 1820-1850. Likheter medi bladornamentikken hos LBY0159.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea