• "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
1 bogtre i bjørk. Hull for nakkereim og drått.  Brystreim har vært festet rundt treet.
DEKOR. Bogtreet kan ifølge fargebruken være fra perioden mellom slutten på 1700- og 1860-tallet der bruken av brunfargen var vanlig. Å dømme etter akantusdekoren som har en sammenhengende ranke, med ganske finskårne og realistiske former, kan bogtreet være fra slutten av folkekunstperioden midt på 1800-tallet. 
Utviklingen i akantusdekoren går fra Klukkstads (1705-1773) fantasifulle akantus over en mere stilisert og forenklet akantus fra slutten av 1700-tallet og videre igjen til det mer detaljerte og realistiske/naturalistiske, men spinklere enn hos Klukkstad, frem mot midten av 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Bogtre

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to