Denne snøfreseren ble ifølge merking produsert i Schwarzwald av den tyske eneforhandleren, firmaet Schmidt, i 1943. Schmidt hadde lisens på produksjon av dette sveitsiske produktet. Schmidt fikk så store ordre av den tyske stat at man ikke klarte hele produksjonen i sin egen fabrikk, derfor ble mange slike maskiner også produsert ved andre fabrikker enn den i Schwartzwald.
Freseren ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. Den ble etter krigen trolig overtatt av SVV Nordland for bruk på Saltfjellet og fra 1950 SVV Møre og Romsdal. Freseren var ifølge et snøfreser-kart fra 1949-50 plassert ved Geiranger. I følge SVV Møre og Romsdal var freseren i full bruk i perioden 1951 til 1968. Fresestrekningen var fra Geiranger over til Oppland og opp til Dalsnibba. Maskinen ble avløst av en ny og større freser i 1968. Freserførere i bruksperioden hos vegvesenet var Knut Homlong og Erling Gausdal, begge fra Geiranger.
Dette er en av de originale fresene som ikke senere ble ombygd. Men motorene er ikke de originale. De to V8 motorene som nå sitter i er av samme type som originalt, men av årsmodell 1948-1951. Dette stemmer bra med opplysningen om at freseren var i full drift hos vegvesenet i Møre og Romsdal fra 1951. Det er naturlig å tenke seg at nye motorer ble satt inn før bruk i Geiranger, for å sikre minst mulig driftsproblemer.
Freseren ble hentet til NVM fra SVV region midt høsten 2016 etter å ha vært utstilt i mange år på Fjordsenteret i Geiranger.
Generelt om Peterfresere: Konstruktør av fresertypen var firmaet Konrad Peter AG fra Sveits, (derav navnet "Peterfres"). Det ble lagd 4 hovedtyper:
BER- beltegående med 2 stk. bensinmotorer,
DER- beltegående med 1 stk. dieselmotor,
BEP- hjulgående med 2 stk. bensinmotorer,
DEP- hjulgående med 1 stk. dieselmotor.
Alle typer har trinnløs elektrisk fremdrift.
Den tyske okkupasjonsmakt bygde også slike fresere i Frankrike hos bilfabrikken Laffly. De Laffly produserte har kraftigere belteunderstell "stridsvognunderstell". Man antar at det ble sendt ca. 70 stk. fresere av typen Peter/Laffly til Norge, noen kom trolig ikke fram pga. krigsforholdene.
Maskinene egnet seg svært godt for brøyting av våre vinterveger. På en time kunne en maskin brøyte 300 meter veg med 1 meter snødybde. Man antar at ca. 30 maskiner ble overtatt av vegvesenet etter krigen.
Denne maskinparken fylte vegvesenets behov for spesialfresere i en rekke år framover. Med tiden ble flere maskiner bygget om, blant annet med ny dieseselmotor og hydrostatisk framdrift. Dette arbeidet ble utført av blant annet firmaet Øveraasen, og i vegvesenets egne verksteder. Enkelte eksemplarer var i bruk til ca. 1985. I dag kjenner vi til i alt 11 eksemplarer i varierende tilstand. 8 av disse er hos NVM på Hunderfossen.
Fra Torbjørn Arntsen hos Geiranger Turbuss AS fikk vi følgende opplysninger høsten 2019:
Jeg husker maskinfører Erling Gausdal fortalte meg at dei kunne bruke så mye som 400 liter bensin på et dagsarbeid.
Han fortalte også at dei var 3 mann for å kjøre fresen,
1 mann på belta
1 mann på fresen og
1 mann til å styre utkasterne
Han fortalte også at en gang dei var på veg å freste fra Korsmyra mot oppskrea (Indreeidsdalen) så fikk dei problemer med fresen like før dei kom til Oppskrea. Mens dei holdt på å jobbe med å få fresen til igjen så blei det plutselig så mye snø i lufta. Dei forundret seg over det, for det var ikke ei sky på himmelen. Da var det Oppskredfønna som hadde gått. Hadde ikke dei fått problemer med fresen da så hadde dei vøre mitt i fønna
Erling Gausdal var med å åpne vegen over til Langevatn (Grotli) i 50 år. Han fikk Peterfresen i 1950. Da kom fresen fra Saltfjellet hvor den hadde vært brukt under krigen. Det var første fresen dei hadde i Geiranger. Så fra 1890 til 1950 spadde dei vegen åpen over fjellet om våren.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».