Blå Mao- jakke med blå knappper og gul søm fra Kina. Forsterket med beige bomull i skulderparti. Beige merkelapp med påsydde grønne kinesiske tegn.
Gitt sammen med KMR.3329 og KMR.3331. Alle tre gjenstander er minner fra "tre tiår som raddis" i følge giver, som har skrevet en historie til alle tre plagg/tiår.
Her er hva giver, Wenche Blomberg, skriver om jakka og 1970-tallet*:
"2. MAO-JAKKA
1970-åra
Det ble mer og mer politikk. 70-åra var en aktivistperiode uten like, og ikke minst Vietnamkrigen bidro til det. Verden ble større og imperialismen verre. Venstresida (”hakkespettbevegelsen”) var i sving døgnet rundt. Det var hårda bud for meg som alenemor og filmskribent, det var mye reising til dokumentar- og kortfilmfestivaler (Pesaro, Leipzig, Nyon med mer), men det var alltids venner som stilte opp og tok hånd om dattera mi de dagene jeg var borte. Og som fire-femåring var hun en dreven demonstrant som satt i vogna si og hoiet med på slagordene.
Midt på 70-tallet var det noen som tok initiativ til å samle folk til den første norske kulturarbeiderdelegasjonen til Kina. Jeg ble invitert med. Å, det var noe til fristelse! Så vidt jeg husker skulle turen vare i etpar uker. Dette var noe jeg måtte legge fram i heimen. Barnet kunne vel være 5-6 år. Da jeg forklarte at mamma kunne tenke seg å bli med på tur til Kina, var responsen hennes en spontan frykt: ”Å NEI MAMMA!!!” Hun syntes nok det var forferdelig langt borte og sikkert noe farlig. Det ble ingen tur til Kina.
Men så var det en fyr som jeg hang en del sammen med, som dro til Kina sammen med en kompis omtrent på samme tid. Folk dreiv med sånt, dro ut til alle verdenshjørner, ofte på egenhånd, og undersøkte de merkeligste ting. Han kom hjem med Mao-jakke, og den fikk jeg. Ermene måtte legges opp noe, for de var litt for lange, men dette var et plagg jeg brukte mye. Det var ei utrulig praktisk jakke, slitesterk og solid sydd, og med så mange lommer og innretninger at det ikke var nødvendig å drasse på håndveske. Brystlommene var akkurat store nok til å romme ”Maos lille røde”, sitatboka som var å få kjøpt i Oslo Bok og Papirhandel nederst i Schweigaards gate, populært kalt ”Oslo Folk og Pappir”. Drevet av den legendariske, ekskluderte NKP-eren Esther Bergerud.
Kameraten jeg fikk jakka av, hadde også fått tak i et rødt armbind med gule skrifttegn som visstnok skulle bety ”liten rød frontsoldat” eller noe i den duren. Det var kulturrevolusjonens tid, og det var nok de færreste som skjønte hva som egentlig foregikk. Men ett eller annet sted i heimen skulle det armbindet fremdeles finnes, og kommer det for en dag så hører det altså sammen med jakka, selv om jeg aldri brukte det."
*Historiene er redaksjonelt behandlet av museet før publisering.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».