Hjullaster

Basisen for nesten alle baklastere var en landbrukstraktor, der førerplassen ble snudd bakvendt. For å skåne selve traktorkroppen fra vridninger og brytninger ble det montert kraftige rammebjelker på hver side av traktoren. På grunn av de lange lastearmene på innsiden av drivhjula ble førerhuset derfor smalt og trangt, og inngangen var på framveggen. I bakenden av maskinen (som tidligere var traktorens framende), ble det montert hydraulikktank og et tungt lodd, og ei hydraulikkpumpe drevet direkte fra motorens veivaksel. Hvis ikke traktoren kunne leveres med vendegir ble kronhjulet snudd over til andre siden av pinjongen slik at de fleste girene kom i "riktig" arbeidsretning. Utover 1950-tallet begynte over 20 svenske firmaer å produsere baklastere, men mange lagde bare noen få eksemplarer. Den mest kjente produsenten ble Bolinder/Volvo BM i kompaniskap med Brødrene Lundberg som lagde rundt 33000 baklastere fram til 1984. Da var baklasterne utkonkurrert av midjestyrte maskiner. Også 4-5 norske verksteder prøvde seg på å produsere baklastere.

Her omtales en av dem:

Denne baklasteren er av typen Relløm B 1800, bygd av firmaet K. N. Schløsser Møller i Trondheim. Lasteren ble bygd på en Fordson Power Major jordbrukstraktor fra firmaet Ford Motor Company (Fordson) i Dagenham i England. Ved hjelp av motornummeret kan vi fastslå at maskinen ble produsert i 1959. Fordson Power Major ble produsert i perioden 1958-1961 og kunne leveres med to ulike motor alternativer. Disse var Ford 3,6L 4- syl. diesel og Ford 3,3L 4- syl. bensin. Reservedelskatalogen viser at maskinen ble levert fra fabrikken den 24.04.1959 gjennom forhandler Trolldalen (Skien), til Statens vegvesen. K. N. Schløsser Møller bygde omkring 230 baklastere i perioden 1956-1965. De aller fleste ble bygd på Fordson Major. Typenavnet Relløm er Møller skrevet bakvendt.

Historikken angående eierskap og bruk av lasteren kommer fra Kirsten og Eivind K. Austjore fra Høydalsmo i Telemark. De ga maskinen til Norsk vegmuseum høsten 2016.

Lasteren kom ny til Høydalsmo vegstasjon, og var knyttet til denne så lenge den var i vegvesenets eie. I følge Aslak A. Noraberg, som var sjåfør på maskinen, var det den eneste lasteren de hadde i bruk i forbindelse med stor-arbeid på Grønliheia mellom Høydalsmo og Åmot. Aslak kommenterte også, at knea fikk hard medfart gjennom en hel dag i Relløm’n.

Eivind K. kom til Høydalsmo i 1969, og husker at maskinen ble brukt til snørydding i Høydalsmo sentrum, og i svinger og kryss på vegen over til Dalen. Dette varte fram til midten på 1970 tallet. Ellers ble maskinen brukt på vegstasjonen.

Rundt 1975 ble motoren defekt. Vegvesenet lyste maskinen ut for salg med ønske om skriftlig bud, og med opplysning om at kjølevæska rant ned i oljen. Eivind la inn et bud på kr 4800,-, og fikk tilslaget.

Far til Kirsten, Olaf K. Aasen (1919-1998), var tilsatt som lastebilsjåfør ved Høydalsmo vegstasjon fra 1947 og fram til pensjonsalder. Han drev også Aasen Bensinstasjon i Høydalsmo. Olaf stod for motoroverhalinga. Det viste seg at det hadde rusta hull i to sylindervegger. Alle fire sylinderforingene ble byttet, og motoren fikk nye stempelringer og ny toppakning. Etter det, har det ikke blitt gjort noe særlig med hverken traktor eller laster, som Eivind kan huske. Bortsett fra at Olaf modifiserte kløtsj-overføringa ved å lage et lengre stag, og fikk dermed lettere pedal.

Etter overhalinga, brukte Olaf Relløm’n som snøryddingstraktor på bensinstasjonen, og tok like godt med COOP i samme slengen, hvert år, helt fram til han gikk bort i 1998.

Eivind brukte den som lastetraktor på gården i sommerhalvåret fram til 1990. I tillegg til grus- og snøskuffe, ble det også brukt steinsvans og silosvans på maskinen.

Eivind tror at snøskuffa ble lagd av Sigurd Dauvi, tilsatt som smed og verksmester ved Høydalsmo vegstasjon i mange år

Historikken angående eierskap og bruk av lasteren kommer fra Kirsten og Eivind K. Austjore fra Høydalsmo i Telemark. De ga maskinen til Norsk vegmuseum høsten 2016.

Lasteren kom ny til Høydalsmo vegstasjon, og var knyttet til denne så lenge den var i vegvesenets eie. I følge Aslak A. Noraberg, som var sjåfør på maskinen, var det den eneste lasteren de hadde i bruk i forbindelse med stor-arbeid på Grønliheia mellom Høydalsmo og Åmot. Aslak kommenterte også, at knea fikk hard medfart gjennom en hel dag i Relløm’n.

Eivind K. kom til Høydalsmo i 1969, og husker at maskinen ble brukt til snørydding i Høydalsmo sentrum, og i svinger og kryss på vegen over til Dalen. Dette varte fram til midten på 1970 tallet. Ellers ble maskinen brukt på vegstasjonen.

Rundt 1975 ble motoren defekt. Vegvesenet lyste maskinen ut for salg med ønske om skriftlig bud, og med opplysning om at kjølevæska rant ned i oljen. Eivind la inn et bud på kr 4800,-, og fikk tilslaget.

Far til Kirsten, Olaf K. Aasen (1919-1998), var tilsatt som lastebilsjåfør ved Høydalsmo vegstasjon fra 1947 og fram til pensjonsalder. Han drev også Aasen Bensinstasjon i Høydalsmo. Olaf stod for motoroverhalinga. Det viste seg at det hadde rusta hull i to sylindervegger. Alle fire sylinderforingene ble byttet, og motoren fikk nye stempelringer og ny toppakning. Etter det, har det ikke blitt gjort noe særlig med hverken traktor eller laster, som Eivind kan huske. Bortsett fra at Olaf modifiserte kløtsj-overføringa ved å lage et lengre stag, og fikk dermed lettere pedal.

Etter overhalinga, brukte Olaf Relløm’n som snøryddingstraktor på bensinstasjonen, og tok like godt med COOP i samme slengen, hvert år, helt fram til han gikk bort i 1998.

Eivind brukte den som lastetraktor på gården i sommerhalvåret fram til 1990. I tillegg til grus- og snøskuffe, ble det også brukt steinsvans og silosvans på maskinen.

Eivind tror at snøskuffa ble lagd av Sigurd Dauvi, tilsatt som smed og verksmester ved Høydalsmo vegstasjon i mange år.

Produksjon: 1959 (I følge motornummer.)