• "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A."
Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd  med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille)  på meier fremme  for feste av skåk el.l.
DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit.  Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger.
GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel.
BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Slede

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to