Gudbrandsdalsmusea

  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Slede

About the object

  • about
  • DesignationSlede
  • Alternative nameBrurslea (Dialekt)
  • Precise designation
  • IdentifierLBY0188
  • Indexing termBefordringsmidler Meiegående transport Persontransport Reising Transport med hest Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
    • Lengde205.0 cm
    • Bredde55.0 cm
    • Høyde96.0 cm
    • BreddeSete40.5 cm
  • Style/ Period/ Group/ MovementBarokk RokokkoAkantus. Rosemaling. 1750-1810. Tilhører den klassiske folkekunstperioden ca. 1750 - 1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

Includes 7 objects

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

Related objects

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierLBY0188
  • Part of collectionLom bygdamuseum
  • Owner of collectionLom bygdamuseum
  • InstitutionGudbrandsdalsmusea
  • Date publishedSeptember 1, 2016
  • Date updatedSeptember 17, 2022
  • DIMU-CODE021026539020
  • UUIDb8838523-e022-4257-a65f-cdbee297d262
  • Tags

There are 27 results for «Befordringsmidler» in Gudbrandsdalsmusea:

Redningskjelke

L. H. Hagen & co

Redningskjelke brukt på Glitte...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Skåk

Skåk. Draganordning for arbeidsslede. Tverrtre (humul) mellom skj...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Pulk

Esmark, Lars Mathias Hille

Pulk. Hjemmesnekret liten pulk...

5 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Slede

Kjørrn, Estin Guttormsen

Slede. Spisslede med løst sete...

22 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Slede

Sleden har skoning på meier; to "s"-forma forsterkninger i jern b...

34 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to