Høvre

About the object

• about
  Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A". inneholder Aukrustsamlingens nr.: "100-161, 62 selatre & høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Sperrstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fra Lom og Skjåk. 30 selatre og 32 høvrel. NB. Desse tre er mest alle dei eldste typur i Gudbrandsdalen, some...

  Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A". inneholder Aukrustsamlingens nr.: "100-161, 62 selatre & høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Sperrstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fra Lom og Skjåk. 30 selatre og 32 høvrel. NB. Desse tre er mest alle dei eldste typur i Gudbrandsdalen, some skriv utan tvil fra fyre reformasjonen".
  Tre hol i kvar side til feste av høvreballer. Eit hol på kvar overside til tømmefeste. Ein metallring i midten. Slitasjespor ved tømmefestene.
  DEKOR. Høvre i bjørk med akantusskurd. Måla burgunder. Dekorerte metallfester forma som blad i kvar ende til feste av (DIAL:) uppholdsreim. Høvret er et bra eksempel på den stilblandingen som forekom på siste halvdel av 1700-tallet. Høvret sine flate akantusformer er stiltrekk inspirert av flatskurden som ble mye brukt i perioden 1650-1750 i Gudbrandsdalen. Samtidig har høvret akantusmotiv med bladformer som helt har fortrengt stenglene, et stilelement fra rokokkoen. I løpet av siste halvdel av 1700-tallet ble dette motivet/de flate akantusformene gradvis blandet med og avløst av en fyldigere akantusranke. Den brune bunnfargen var vanlig fra 1780-tallet og ut over 1800-tallet.
  BRUK. Høvre og bogtre høyrer saman. Dei utgjer dei viktigaste festeanordningane for seletøyet og er saman med på å fordele trekkbelastninga på dyret. Høvret er plassert framme over ryggen på hesten. Det har hol eller ringar som tømmane blir ført igjennom og er samstundes festepunkt for rygg- og berereimer. Berereimene går vidare nedover og er kopla til draget/skåken.
  Bogtrea er festa til kvarandre over nakken med ei nakkereim og rundt brystet med ei brystreim. Midt på treet er det hol for feste av dråtten. Dråtten, ei 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsett ende festa til draget/skåken.

  Expand text Collapse text
• DesignationHøvre
• Alternative nameHøvrel (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
• IdentifierLBY0283
• Indexing termTransport Seletøy Høvre Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
• Type Thing

• Dimensions value
  • Høyde16.0 cm
  • Tverrmål43.0 cm
  • Tykkelse4.0 cm

• MaterialsBjørk Jern

• Decoration techniquesSkore Måla Skåret og malt Flatskurd Krillskurd

• Style/ Period/ Group/ MovementRokokko1750-1800. Blandingsform med flatskurd- og rokokkoelement. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.