Liten hjemmelagd høvel til feleproduksjon.
Denne er ulik de andre høvlene da denne har "taggete" egg, dette pga at hele høvelstålet har riller i hele lengderetningen.
Ola Eide har laget alle høvlene selv, med unntak av en, den kjøpte/bytta han til seg fra en tysker rett etter krigen mot sil i olje.
Høvel er et verktøy til utjevning av treoverflater. Opprinnelig var de fleste elementer i høvelen laget av tre, men på 1800-tallet begynte man å lage hele redskapet av jern, og dette er nå det mest vanlige.
Høvelstokken er redskapets bærende element, og den ble tidligere laget av et forholdsvis hardt treslag som bøk, eik eller bjørk. HØVELEN SINE DELER.
Sponhuset er åpningen midt på høvelstokken hvor høveljernet settes inn og hvor høvelsponen kan komme opp.
Høveljernet festes til høvelstokken med en kile. Sideveggene i sponhuset kalles kjaker. På høvler av tre blir undersiden av høvelstokken gjerne slitt, og det blir derfor ofte lagt på en såle av hardt treslag, for eksempel bøk.
Kjeften, sponhusets åpning mot sålen, slites også, og det blir satt inn en spuns for å gjøre den trangere eller mer presis i kantene. Foran på høvelstokken er det et håndtak som kalles hornet. Bak hornet er det ofte en knekt – en bolt av jern eller en kraftig treplugg – til å slå på for å løsne kilen og høveljernet. Høvelklaffen er en jernplate som festes oppå høveljernet, den er buet og avflatet mot høveljernets egg. Klaffens oppgave er å brekke sponet straks etter skjæringen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».