← View search

Skimuseet i Holmenkollen

  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Neupert, Hermann Christian / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Ski, 1 par

    Next: Ski, 1 par

Telt

About the object

  • about
  • DesignationTelt
  • Alternative name
  • Precise designation
  • IdentifierSK.02918
  • Indexing termRoald Amundsen Ekspedisjon Fram Polarforskere Polarekspedisjon Antarktis Sydpolen
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • ColourNaturhvit Rød (Ytterduk)
  • Other informationGjenstanden er gitt til Skimuseet i Holmenkollen av Roald Amundsen.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSK.02918
  • Part of collectionSkimuseets samlinger
  • Owner of collectionSkimuseet
  • InstitutionSkimuseet i Holmenkollen
  • Date publishedMarch 2, 2016
  • Date updatedJuly 17, 2017
  • DIMU-CODE021026291042
  • UUID2a258a89-b902-436e-8e18-894b98cb557e
  • Tags

There are 50 results for «Roald Amundsen» in Skimuseet i Holmenkollen:

Telt

Forsvaret

Telt spent over en 12-kantet b...

13 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Ski, 1 par

L. H. Hagen & Co. - Christiania

Ski, 1 par. Et par heltreski m...

8 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Ski, 1 par

L. H. Hagen & Co. - Christiania

Ski, 1 par. Et par heltreski m...

9 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Slede

Ukjent produsent

Slede. En slede i tre av norsk...

12 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Staver, 1 par

Ukjent produsent

Staver, 1 par. Et par bambusst...

7 pictures

Skimuseet i Holmenkollen

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Share to