Skimuseet i Holmenkollen

  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Neupert, Hermann Christian / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
  • Telt spent over en 12-kantet bunnflate med en "hale" og sekke-dør. Selve teltet er laget av en enkeltduk, og er kledt med en tynnere stoffduk. Den ytre duken er laget av et bomullsstoff svøpt rundt og festet til teltet på ulike punkter. Tøyet var opprinnelig køiegardiner for ekspedisjonsmedlemmene som ble sydd sammen med symaskin, og noen steder for hånd. Duken er sydd fast til teltet langs sømforsterkningene rundt teltets åpningsluke. Sømforsterkningene består av trolig linbånd, som er sydd over sømmene i teltet. Duken er også festet til teltet ved 12 bardunfester, dvs. metallringer, som er sydd fast på utsiden av teltduken langs teltets «midjekant» i de sømforsterkningene som går fra bunn til toppen. Ellers henger den ytre duken løst over teltet. Opprinnelig var den ytre stoffduken i en dyp rød farge, mens selve teltet var farget blått på Framheim. I toppen av teltet er det et hull med en lærring. Dette hullet var til teltstolpen som sto i midten av teltet. Ut av lær-ringen går det tre taufester, alle i treslått hampetau. I disse løkkene er det festet barduner. Omtrent 25 cm fra toppen av teltet, er det fire «glipper» i den ytre stoffduken. Disse fungerer som lufteluker. Under den ytre duken ligger det skinnlapper som sørger for at duken ikke legger seg over luftehullene. Selve teltet virker å bestå av to typer bomullsstoff. Veggene består av et tettere vevd bomullstøy som et vindstoff. Amundsen kaller dette dunlerret. Teltets bunn er av et tykkere bomullsstoff. Alle hovedsømmene langsmed teltets vegger er forsterket med et linbånd som går bra bunnen av teltet til toppen av teltet. Også rundt teltåpningen, som er formet som en tunnel/ sekk, er det sømforsterkninger. Tunnellen vil trolig henge ned foran inngangen når teltet er oppslått. I tunnelen er det festet fire tau gjennom hovedsømmene i teltåpningen. Muligens var disse til å snurpe åpningen igjen eller holde den åpen. Bunnen av teltet består trolig av tre lange tekstilstykker. Bunnen har 12 kanter med hull for teltplugger. Teltpluggene var trolig av ask. Alle hullene er forsterket rundt kantene. Teltbunnen virker å ha vært reparert flere ganger.
    Photo: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen

Telt

About the object

  • about
  • Designation Telt
  • Alternative name
  • Precise designation
  • Identifier SK.02918
  • Indexing term Roald Amundsen Ekspedisjon Fram Polarforskere Polarekspedisjon Antarktis Sydpolen
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • Colour Naturhvit Rød (Ytterduk)
  • Other information Gjenstanden er gitt til Skimuseet i Holmenkollen av Roald Amundsen.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

    • Et telt brukt av polpartiet på sydpolekspedisjonen. I følge Roald Amundsen sydde Oscar Wisting fire tremannstelt om til to telt. De opprinnelige tremannsteltene var alle sydd ved marinens verksteder i et tett dunlerretsstoff med hel bunn og sekkeinngang. Disse tremannsteltene ble kun holdt oppe ved en stav, som sto i midten. Ellers sørget bardunene for at teltet holdt formen. Enkeltstaven i midten av teltet gjorde teltet enklere å slå opp for en mann, samtidig som staven sørget for at teltene sto bedre i dårlig.

      Sydpolekspedisjonen valgte å gå for et enkelt telt av hensyn til vekt, selv om en dobbel duk ville sikret noen ekstra grader med varme inne i teltet. I tillegg valgte de å farge teltet i en mørk farge. Roald Amundsen forteller følgende; "Vi ble hurtig enige om, at et mørkt farvet telt var det bedste. Og det av flere grunde. Først og fremst som øienmedicin. Naar man hadde fartet ute paa den glitrende barriereflate hele dagen, vilde det være en lise for øinene at komme ind i et mørkt rum, det skjønte vi. Dernæst og ikke mindst vilde den mørke farve gjøre teltet betydelig varmere, naar solen var oppe. For det tredje vilde et mørkt telt være langt lettere at se paa den hvite flate end et lyst." De forsøkte først å farge det enkle teltet med blekk og blekkpulver, men kom frem til at teltduken ville blekne etter et par måneder. De valgte derfor å kle teltet med et tynt rødt bomullsstoff laget i stand av mannskapets køiegardiner.

      Ekspedisjonen hadde også med seg et lettere telt som ble stående igjen på Sydpolen. Her etterlot de seg blant annet et brev til Scott og et brev til den norske kongen. Dette teltet ble ikke brukt under turen inn til polpunktet, og var trolig kun ment å fungere som et visuelt bevis for at Roald Amundsen og hans menn hadde nådd polpunktet. Den norske ekspedisjonen ledet av Roald Amundsen i 1910-1912 var først i verden på Sydpolen. De gikk nesten 3000 kilometer på ski og hadde med seg fire sleder trukket av hunder. Samtidig med Amundsen kjempet en engelsk ekspedisjon under ledelse av kaptein Robert Falcon Scott om å komme først til polpunktet. De nådde frem fire uker etter den norske ekspedisjonen. Alle engelskmennene omkom under tilbaketuren.

    • Aksesjon - 1912 ("I 1912 fikk samlingen en verdifull tilvekst da Roald Amundsen ga løfte om det skiutstyr han og hans feller hadde brukt på Sydpolferden." Fra "Skimuseets historie i korte trekk" i Katalog for Skimuseet, Holmenkollen- Oslo.)

      Gjenstanden er gitt til Skimuseet i Holmenkollen av Roald Amundsen.
    • Giver/siste eier Amundsen, Roald sikker

    • Bruk - 1910 — 1912

    • Bruker Hassel, Sverre sikker
    • Bruker Amundsen, Roald sikker
    • Bruker Bjaaland, Olav sikker
    • Bruker Hanssen, Helmer sikker
    • Bruker Wisting, Oscar sikker
    • Brukssted Antarktis Sørpolen sikker

    • Produksjon - Produsert

      Roald Amundsen hadde kjøpt og fått telt til ekspedisjonen av den norske marinen. Oscar Wisting tilpasset teltene som ekspedisjonen allerede hadde med seg på basen Framheim, for å finne en løsning som var best egnet for strekningen inn til polpunktet.
    • Produsent Forsvaret sikker
    • Produsent Wisting, Oscar sikker
    • Production place Norge sikker
    • Production place Antarktis sikker
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • Litteraturreferanse Foreningen til Ski-idrættens Fremme 1883 (1923). Skimusæets Samlinger, Katalog. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 14
    • Litteraturreferanse Amundsen, Roald (1912) Sydpolen. Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri. s. 174-175, 490-493.

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • Identifier SK.02918
  • Part of collection Skimuseets samlinger
  • Owner of collection Skimuseet
  • Institution Skimuseet i Holmenkollen
  • Date published March 2, 2016
  • Date updated July 17, 2017
  • DIMU-CODE 021026291042
  • UUID 2A258A89-B902-436E-8E18-894B98CB557E
  • Tags

Created with Sketch. Add tags

There are 50 results for «Roald Amundsen» in Skimuseet i Holmenkollen:

Telt

Forsvaret

Telt spent over en 12-kantet b...

13 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Ski, 1 par

L. H. Hagen & Co. - Christiania

Ski, 1 par. Et par heltreski m...

9 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Ski, 1 par

L. H. Hagen & Co. - Christiania

Ski, 1 par. Et par heltreski m...

8 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Staver, 1 par

Ukjent produsent

Staver, 1 par. Et par bambusst...

7 pictures

Skimuseet i Holmenkollen
Slede

Ukjent produsent

Slede. En slede i tre av norsk...

12 pictures

Skimuseet i Holmenkollen

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Fiffi Myrström – Log out

Share to