History
-
Øksen har tilhørt Lædel-familien som i fire slektsledd var skarprettere i Christiania fra 1733 til 1846. Vi vet ikke om August Anton Lædel d.e hadde med seg øksen da han kom til Norge fra Bornholm i 1733 eller om den er anskaffet på et senere tidspunkt.
Lædelfamilien hadde to skarpretterøkser i sitt eie. En stor øks til halshugging og en midre øks brukt til avhugging av hender ved eventuell tilleggsstraff før selve henrettelsen (såkalt skjerpet dødsstraff). Dette er den største øksa.
Etter henrettelsen av massemorderen Nils Nilsen Narumsbakken i 1833 anmodet August Anton Lædel d.y om avløsning, en søknad han skrev med svært skjelvende hånd. Han hadde trolig Parkinsons sykdom. Fire hogg hadde han brukt før hodet var av, og de siste slintrene måtte han sage over med øksen. På tross av sin søknad måtte han året etter stille som skarpretter i Odalen under henrettelsen av Christian Sand, som hadde drept tjenestejenta Karen Pedersdatter etter å ha gjort henne gravid. Denne gang måtte fem hogg til før hodet var av.
Øksen gikk trolig i arv til Anton August Lædel d.y sin sønn, Guttorm Lædel, som overtok skarpretterstillingen etter sin far i 1834. Guttorm Lædel gjennomførte kun to halshugginger i løpet av sin karriære, rovmorderne Ole "Sevleguten" Sevlid/Sevle i 1834 og Ole Berg 1838. Dette var etter all sannsynlighet de to siste henrettelsene utført med denne øksa.
Oslo politimuseum fikk overført gjenstanden 1906 fra Etnografisk Museum, som hadde den i sitt eie fra 1869.
Eierskap: 1733 - 1846
Øksen har vært i Lædelfamiliens eie, men det er usikkert når den ble anskaffet.- Tidligere eier Lædel, August Anton d.e
- HistoryDanskfødt, men kom fra Bornholm til Christiania i 1733. Gift med Sofie Margrete Mülhausen f. ca 1696.
- ProfessionSkarpretter i Christiania 1733-1749
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Lædel, August Anton d.e»
- Tidligere eier Lædel, Franz Gottschalck
- Tilholdssted,Norge Oslo (fylke)
- ProfessionSkarpretter i Christiania 1772-1798
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Lædel, Franz Gottschalck»
- Tidligere eier Lædel, August Anton d.y
- Tidligere eier Lædel, Guttorm
- ProfessionSkarpretter i Christiania 1835-1846
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Lædel, Guttorm»
Annet: 1833
Personer henrettet med denne øksa.- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningSand, Christian Halvorsen
- HistoryDømt for drapet på tjenestejenta Karen Pedersdatter i Odalen som han hadde gjort gravid til tross for at han var forlovet med en annen. Hun ble drept med en stein 22. juni 1832. Han ble henrettet i Odalen 19. september 1833. Skarpretter Anton Lædel var en gammel og skrøpelig mann og trengte fem hugg og skjæring med øksen før hodet var av.
- ProfessionSoldat, tjenestegutt og morder.
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Sand, Christian Halvorsen»
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningNarumsbakken, Nils Nilsen
- History
Nils Narumsbakken ble født på Øystadeie, Søndre Land i Oppland.
Han ble dømt for å ha drept alle de 8 beboerne på gården Kanten under Rødnes, Flyberg, Søndre Land(natt til 24. januar 1833. Ofrene var 4 voksne og 4 barn i alderen 3 måneder til 9 år. Etter å ha tatt livet av familien satte han fyr på huset. Det antas at han begikk drapene i et forsøk på å skjule tyveriet av et sølvlommeur.
Nils Narumsbakken ble dømt til døden for rovmord og mordbrann, og dødsstraffen ble stadfestet av Kongen 15. august 1833. Henrettelsen fant sted 7. september 1833 på åstedet, gården Kanten. Skarpretteren Anton Lædel var blitt en gammel og skrøpeig mann, og brukte hele fire hugg før han til slutt måtte bruke øksen som kniv for å skille hodet fra kroppen. Liket ble deretter brent på bålet.
Narumseide hadde rekorden for massemord i Norge frem til Nesset-saken i 1983.
(Wikipedia og "Ondskap" 2009 av Torgrim Sørnes)
- Adresse,Oppland Søndre Land
- ProfessionSoldat og rovmorder
- Alternative namesNarumseie, Nils Nilsen
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Narumsbakken, Nils Nilsen»
- History
Annet: 1834
Personer henrettet med denne øksa.- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningSævlid, Ole Olsen
- History
Ola Olssen Sevle eller Sevlid var en l"ausdanser" fra Nore i Numedal. Han ble ofte kalt "Sevleguten."
Ola var en villstyring, slåsskjempe og en fabelaktig god "lausdansar." I 1832 kom han i krangel med kramkaren Torleiv Gjermundsson Ketilsland fra Veggli (også kalt for Sølv-Tolleiv). Krangelen endte med at Ola drepte Torleiv, og i 1834 ble han dømt til døden for drapet. Henrettelsen fant sted på Stengelsrudmoen, nesten en halv mil nord for Kongsberg. Like før Ola skulle halshugges, spurte presten om han skulle be for ham, men Sevleguten svarte: "Eg tenkjer Sevliden greier seg sjølv." Så trallet han på den hallingen somseiden bar navnet hans.
Sagnet sier at trallingen fortsatte fram til at øksa falt, mens noen mente de så leppene hans bevege seg til og med etter at Olas hode falt i bakken.
Hallingen Sevliden er kalt opp etter ham, og er regnet som en av de største slåttene i hele hardingfelemusikken.
(Lausdans eller halling er betegnelsen på ein gammel folkedanstype som er brukt i Norge. Lausdansen har for det meste vært en dans for mannfolkene. Fra gammelt av har de gode lausdanserene vært berømt for dansekunstene sine. Gode dansere fikk lausslåtter kalt opp etter seg til minne, samtidig har mange av dem hatt lett for å komme på kant med loven. De var ikke bare gode danserem, men også raske til å trekke kniv.)
(Wikipedia)
- Adresse,Norge Buskerud Kongsberg
- ProfessionRovmorder
- Alternative namesSevlid, Ole Olsen Sevle, Ole Olsen Sævlidgutten Sevlidgutten Sævliden Sevliden
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Sævlid, Ole Olsen»
- History
Annet: 1838
Siste henrettelse med denne øksa.- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningBerg, Ole Jacobsen
- ProfessionPostraner og morder
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Berg, Ole Jacobsen»
Eierskap: 1869 - 1906
- Tidligere eier Etnografisk Museum
- History
Universitetets etnografiske museum holder til i de tre øverste etasjene i Historisk Museum. Som landets eneste etnografiske museum har institusjonen et spesielt ansvar for å formidle kunnskap om og forståelse for fremmede kulturer. Museets samlinger består av over 46 000 ulike gjenstander. Deler av samlingen kan man i dag se utstilt i museets lokaler. Museets faste utstillinger søker å gi et innblikk i livet til folk i ikke-europeiske områder: Arktis- og Sub-Arktis, Amerika, Afrika, Asia samt Oseania. Hvert år settes det også opp skiftende utstillinger med dagsaktuelle tema som for eksempel "Far vel - livets slutt i det flerkulturelle Norge".
Museets bibliotek har Skandinavias største samling av etnografiske bøker og tidsskrifter.
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Etnografisk Museum»
- History
Eierskap: 1906 - 2000
- Formidler av gave eller kjøp Nielsen, Yngvar
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- ProfessionProfessor
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Nielsen, Yngvar»
- Tidligere eier Oslo politimuseumsikker
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»
Annet: 1985 - 2015
Deponert til Oslo bymuseum (nå: Oslo museum) i 1985. Deponiet ble tilbakekalt i 2015.- Deponert tilOslo Bymuseum
- History
Oslo Bymuseum er det kulturhistoriske museet for Oslo by med det tidligere Aker herred. Museet ble stiftet 22. desember 1905 som foreningen «Det gamle Christiania». Initiativtager og leder inntil 1912 var arkitekt Fritz Holland. Museet disponerer lokaler i Frogner Hovedgård i Frognerparken, hvor de første utstillingene ble åpnet i hovedbygningen i 1909. På 1980-tallet ble østfløyen i gårdsanlegget innredet for Bymuseets faste byhistoriske utstillinger. I 2000 sto museets nye administrasjonsbygning ferdig på østsiden av anlegget. Vestfløyen ble i 2003 tatt i bruk som lokale for skiftende utstillinger.
Bymuseet var inntil utgangen av 2005 fortsatt organisert som en privat forening, men ble i hovedsak finansiert ved offentlige tilskudd fra Oslo kommune og staten. Foreningen ble oppløst ved vedtak i generalforsamlingen 22. desember 2005, på museets hundreårsdag. Samtidig ble det besluttet å opprette en stiftelse til å forvalte eiendomsretten til samlingene, og en venneforening til å ivareta medlemmenes interesser. Fra og med 1. januar 2006 er Bymuseet en del av den nye stiftelsen Oslo Museum, som har overtatt driftsansvaret.
(Wikipedia)
Tre av hovedstadens museer, Bymuseet (tidligere Oslo Bymuseum), Teatermuseet og Interkulturelt Museum (tidligere Internasjonalt Kultursenter og Museum) (IKM) har fra 2006 sluttet seg sammen og dannet et nytt kulturhistorisk museum, Oslo Museum.
Oslo Museum skal vekke interesse for og formidle kunnskap om Oslo bys historie og utvikling, innbyggernes liv og livsvilkår gjennom tidene, det flerkulturelle samfunn og innvandring til Norge, bykultur, teaterhistorie og scenekunst.
(Oslo museums hjemmeside)
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- Alternative namesOslo Museum (Fra desember 2006)
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo Bymuseum»
- History
- Deponert fraOslo politimuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»
Aksesjon: 2000
Oslo politidistrikt ved politimester Anstein Gjengedal deponerte i november 2000 Oslo politimuseums samling til Norsk rettsmuseum, nå Justismuseet.- Deponert tilJustismuseet
- HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
- ProfessionMuseum
- Alternative namesNorsk rettsmuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
- Deponert fraOslo politidistrikt
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politidistrikt»
- Deponert tilJustismuseet
- HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
- ProfessionMuseum
- Alternative namesNorsk rettsmuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
- SamlingsskaperOslo politimuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»
Classification
-
- Straff (Outline)OU 681
- Rettspleiepersonell (Outline)OU 693
- Domsfullbyrdelse (Outline)OU 696
References
- Litteraturreferansehttps://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Lædel
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNRM.02828
- Part of collectionOslo politimuseum
- Owner of collectionJustismuseet
- InstitutionJustismuseet
- Date publishedJanuary 6, 2016
- Date updatedDecember 6, 2022
- DIMU-CODE021026128293
- UUID5b80a56b-51f2-45cc-8cfa-f5ee7fbeee5d
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».