Et par treski med ryggkam. Skiene har ikke binding, kun fotstegplate. Undersiden av skiene er kledt med en metall- og elgskinnssåle. Metallplaten er to-delt og har en åpning under midtpartiet til elgskinnet. Skinnet holdes på plass av metallsålen som er festet til treskien med skruer. Skiene har skarekanter i metall ved bindings... Et par treski med ryggkam. Skiene har ikke binding, kun fotstegplate. Undersiden av skiene er kledt med en metall- og elgskinnssåle. Metallplaten er to-delt og har en åpning under midtpartiet til elgskinnet. Skinnet holdes på plass av metallsålen som er festet til treskien med skruer. Skiene har skarekanter i metall ved bindingsfestet.
I 1888 var innlandsisen på Grønland ukjent. Det var tidligere foretatt ekspedisjoner fra det befolkete området i vest, men ingen hadde krysset hele innlandsisen. Fridtjof Nansen ville gå på ski over Grønland i motsatt retning- fra øst til vest. Han ville ikke gi seg selv muligheten til å snu - det var vestkysten eller døden!
Den 2. mai 1888 reiste en ekspedisjon bestående av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Samuel Johannesen Balto, Olaf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen Trana mot Grønlands østkyst. I to livbåter bakset de seg fram gjennom drivisbeltet som ligger utenfor kysten. Etter en farefull ferd gikk de i land i Umivik-fjorden. Derfra gikk de på ski og trakk sledene etter seg opp til innlandsisen, 3000 meter over havet.
Den 26. september nådde ekspedisjonen den bratte Ameralik-fjorden på vestkysten av Grønland. For å komme seg til Godthåp måtte de lage seg en båt. Bunnen på teltet ble sydd om til en seilduksbåt som de kalte "Skilpaddeskallet". I denne farkosten rodde Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup 90 km i over fire dager til Godthåp. Her fant de en båt som kunne dra tilbake og hente resten av ekspedisjonen som ventet i Ameralik-fjorden. Ekspedisjonen måtte overvintre i Godthåp, da de kom for sent til å bli med den siste båten tilbake til Danmark før vinteren. De kom derfor til Norge først neste vår.
I etterkant av ekspedisjonen skrev Fridtjof Nansen boken "Paa ski over Grønland".
Boken ble oversatt til tysk og engelsk, og ble raskt populær i hele Europa. "Paa ski over Grønland" danner det ideologiske grunnlaget for spredningen av skiene og skiløpingen til resten av verden. Mange bestilte ski fra Norge og begynte å bruke dem i sine hjemtrakter.
Aksesjon: 1890 - 1911
("I 1912 fikk samlingen en verdifull tilvekst da Roald Amundsen ga løfte om det skiutstyr han og hans feller hadde brukt på Sydpolferden. Tidligere var Nansens polarutstyr sikret for det fremtidige museum."
Fra "Skimuseets historie i korte trekk" i Katalog for Skimuseet, Holmenkollen- Oslo.)
Gjenstanden er gitt til Skimuseet i Holmenkollen av Fridtjof Nansen.
Nansen hadde med 9 par ski på ekspedisjonen. To av parene var eik, de øvrige av bjerk. På noen var det påsatt stålplater med en åpning under midten. Der var det festet elgskinn med håret vendt bakover, for å hindre at skiene gled når man gikk oppover.
LitteraturreferanseNansen, Fridtjof (1890). Paa ski over Grønland, En skildring af den norske Grønlands-ekspedition 1888-89. Kristiania: H. Aschehoug & Co.s Forlag. s 69.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».